Danske EU-motstandere mener Maastricht-traktaten bryter med Danmarks grunnlov. Høyesterett har omsider gitt dem medhold i at saken skal prøves for domstolene.

`Danske forviklinger`

Med høyesterett i en hovedrolle utspilles det nå i Danmark en forviklingsfarse av høyeste klasse. Det er innledet et langtrukkent juridisk slagsmål som kan ende i kaos. Høyesterett har nemlig avgjort at spørsmålet om dansk tilslutning til Maastricht i 1993 var i strid med grunnloven, nå skal prøves for domstolene.

PER VASSBOTN
Etter flere års prosess har 11 danske borgere fått det som de ville. Deres påstand var og er at Maastricht åpner for mer suverenitetsoverføring enn dansk grunnlov tillater. Deres krav om å få saken opp for domstolene ble opprinnelig avvist av Østre Landsret i 1994. De anket saken og fikk ved høyesteretts kjennelse av 12. august i år medhold i at de har krav på å få spørsmålet rettslig prøvd. Staten ved statsminister Poul Nyrup Rasmussen ble sågar pålagt å betale motpartens saksomkostninger på 77 000 kroner.
· · Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Den frittalende tidligere utenriksminister Uffe Ellemann-Jensen legger ikke fingrene imellom: «Rettssaken er juristeri fra en flokk kverulanter.» EU-motstanderen Jens Peter Bonde derimot gleder seg: «Nå kan vi endelig få avgjort hvor Danmarks selvstendighet opphører og EUs overøvrighet begynner.» Fra Europakommisjonen i Brussel var kommentaren avmålt: «Maastricht-traktaten er allerede blitt gransket av domstoler i flere EU-land, blant annet av den tyske forfatningsdomstolen. Hver gang har konklusjonen vært at traktaten er forenlig med det enkelte lands forfatning, og hvorfor skulle dette stille seg annerledes for Danmark?»
· · Dansk høyesterett behandlet ikke nå om grunnloven faktisk er overtrådt. Det skal først Østre Landsret ta stilling til. Det springende punkt er bestemmelsen i den danske grunnlovens paragraf 20 (tilsvarer vår paragraf 93). Her er det hjemmel for å overføre suverenitet til overnasjonale organer «i nærmere bestemt omfang». De 11 hevder at Maastricht-traktaten ikke setter grenser for suverenitetsoverføring. De viser spesielt til traktatens «gummiparagraf» 235 og måten den praktiseres på.
· · Uansett utfall må man regne med at landsrettens kjennelse blir anket til høyesterett. Dermed kan det gå både tre og fire år før det foreligger en avgjørelse. EU-motstanderne i Danmark ser nå sin største sjanse til å stoppe dansk EU-medlemskap siden folkeavstemningene om Maastricht. Ja, det finnes dem som tror at dansk rettsvesen har lagt en torpedo under hele den europeiske union: Hvis høyesterett kjenner det danske medlemskapet grunnlovsstridig, må Danmark trekke seg ut, og da er Maastricht-traktaten ikke rettslig bindende for noen fordi den forutsetter ratifisering av alle de 12 medlemsland som sluttet seg til den.
· · Kverulanteri eller ikke: Det hviler et uvirkelighetens skjær over kampanjen for å nedkjempe EU via Østre Landsret i København. Var tilslutningen til Maastricht i 1993 grunnlovsstridig, var vel også tilslutningen til det indre marked i 1986 og til Romatraktaten i 1972 det - den berømmelige gummiparagrafen finnes allerede i Romatraktaten. Alle tilslutninger skjedde etter folkeavstemninger; Maastricht ble det til overmål stemt over to ganger. Det virker absurd om høyesterett skulle konkludere med at folket, som står over regjeringen, har brutt grunnloven, eller står høyesterett over folket?
· · Blant regjeringens og EU-tilhengernes flokk er det få som tror at saken ender med noe som minner om en dansk utmeldelse av EU. Likevel innrømmes det at høyesterett har skapt vansker for de danske forhandlerne på EUs traktatkonferanse om Maastricht II som nå pågår. Danmark anses fra før som en problematisk lillebror med alle sine fotnoter og forbehold. Nå hviler medlemskapet på enda en fotnote: Med forbehold om høyesteretts godkjennelse.
· · Enda vanskeligere blir det om ratifiseringen av en Maastricht II-avtale må foretas, med folkeavstemning og det hele, før høyesterett har gitt sin kjennelse om Maastricht I. Skal det danske folk i 1998 inviteres til å stemme med forbehold om at et ja ikke er grunnlovsstridig?