Både Bob Dole og liberale demokrater er sure på Bill Clinton. Årsaken er presidentens manøvrer for å sikre stemmer fra det store Amerika utenfor New York og Disneyland.

`Et stort land`

CHICAGO (Dagbladet): Det er juks å fly. Det fjerner følelsen av avstand fra reisen. Når du reiser med bil, tog og båt forstår du hvor langt det er til målet, og du opplever noe underveis. Med fly går du inn i tuben ett sted og kommer ut et annet. De fleste medpassasjerene vil være alene med sin angst underveis, og dagens flymat er uansett ikke noe å snakke om.

Av HALVOR ELVIK
Amerika kunne selvsagt ikke klare seg uten fly. De går overalt, og brukes av alle oss som til vanlig ikke har tid til noe annet. Men gummihjul under et motorisert karosseri av stålbjelker og metallplater er likevel det helt dominerende transportmiddelet for amerikanere. Også over lange avstander.
Vi nordmenn som har vært på besøk eller jobb i USA, har oftest våre opplevelser herfra etter å ha fløyet inn til New York, San Francisco, Los Angeles, Miami og Chicago. Eller Disneyland. Vi har sett høye hus, mange mennesker, tett trafikk, stål, betong og betalt svinedyr parkering.
Men i sommer har jeg kjørt bil fra New York til San Diego og tilbake, foreløpig hit til Chicago. Så stort Amerika er! Og så grisgrendt i store områder, til tross for sine nær 250 millioner mennesker. Mange av dem bor ikke i New York, men i byer eller forsteder på størrelse med Lillesand der de tenker som Kåre Kristiansen. Hvis noen husker ham.
På dagen da det demokratiske partiet åpner sitt landsmøte her i Chicago, slår det meg at en opplevelse av Amerika utenfor de store byene antakelig er vesentlig for å forstå de politiske prosessene i et amerikansk valgår. Systemet med to partier og direkte valg på presidenten gir lav partilojalitet og mange velgere på vandring som er til låns for den kandidaten som kan fange deres oppmerksomhet, uansett parti. De såkalte «Reagan-demokratene» sikret Ronald Reagan seieren i 1980 og en ny seier i 1984 med et valgskred mot Walter Mondale. Mondale tapte i 49 av 50 stater.
En av de få meningsfylte samtalene jeg har hatt på fly, var med en amerikaner jeg satt ved siden av mellom Washington og Chicago for ett år siden. «Husk at amerikanere først og fremst stemmer lokalt,» sa han. Han minte også om at bare halvparten av de registrerte velgerne faktisk avgir stemme. En presidentkandidat for det demokratiske partiet kan bare vinne dersom han trekker stemmer godt inn på høyresiden i forhold til et sentrum som allerede er kraftig høyrevridd etter norsk målestokk.
Mens president Bill Clinton er på vei hit til byen i et gammeldags valgtog som inneholder en vogn som Harry Truman brukte, er det to grupperinger som beklager seg høylytt over hans manøvrer for å sikre seg disse stemmene. På den ene siden er det Bob Dole og hans medarbeidere: «Det eneste Clinton ikke har gjort er å skifte parti,» sa Dole forleden på et valgmøte. «Jeg går ut fra at han dukker opp her om ti minutter. Bare pass på,» la han til. Og på den andre siden klager den liberale delen av det demokratiske partiet fordi Clinton gjør sånne ting som å underskrive den nye loven om sosiale ytelser, som kommer til å sende mange trygdemottakere og deres barn ut i større fattigdom.
Kanskje vil de liberale la sin protest høre under landsmøtet. Det behøver ikke være så galt for Clinton dersom det bare ikke tar overhånd og ødelegger den planlagte TV-forestillingen. Passe med protester understreker bare det Clinton vil ha fram, nemlig at han er en særdeles moderat demokrat. Men dette er presidentens siste valg etter nesten 20 år med sammenhengende valgkamp. «Hvis du tror at Bill Clinton er liberal i dag, skal du bare vente og se hvor liberal han blir hvis han får en ny periode og ikke er nødt til å tenke på å møte velgerne igjen.» Ordene er Haley Barbours. Han er formann idDet republikanske partiet og er ventet hit til Chicago for å spre akkurat det budskapet. Og det gjør han ikke for å glede liberale demokrater.
Se også Festlig uenighet får prege Chicago