Store penger, kompliserte transaksjoner og beinhard konkurranse legger forholdene til rette for utro tjenere i næringslivet. Men hvor går grensene mellom korrupsjon og kommisjon?

`Leilighet gjør tyv`

La oss se det i øynene: Korrupsjon er like seiglivet som katten, like omfattende som skattesnyteri og like gammelt som Metusalem. Men når Statoil-direktør Harald Norvik tar det alvorlig, er det fordi korrupsjon er en smittsom sykdom. Og når Oslo kommune for noen år siden nedsatte flere utvalg for å kartlegge problemet, var det fordi det ikke hører hjemme i et velordnet statsstyre.

Av GUDLEIV FORR
Hos oss er vi vant til å se på korrupsjon som noe som pågår i andre land, under en varmere sol, et slappere regelverk og en mer lempelig offentlig moral. Dette har nok noe for seg når det dreier seg om politisk korrupsjon. Da det gamle systemet falt sammen i Sovjetunionen, ble det byttet ut med et mafiasystem. I land under autoritært styre, men med svake styringstradisjoner, erstattes skatt og avgifter av betaling direkte til beslutningstakerne. Historikeren Samuel Huntington har hevdet at korrupsjon oppstår på et visst stadium i et lands utvikling, i en situasjon da samfunnet er i rask modernisering, men savner politiske og demokratiske institusjoner og adekvat lovgivning. Om man skal kalle de private beskatningssystemene som da oppstår, korrupsjon eller gebyr, er rett nok et åpent spørsmål. Men som internasjonalt oljeselskap har Statoil rik erfaring med dette.
· · Det er imidlertid ikke så sikkert at den kulturelle faktor generelt sett er så viktig årsak til korrupsjon. Kina har f eks i løpet av de siste 40-50 år hatt to korrupsjonsbølger. På 1950-tallet fikk myndighetene bukt med tendensene, på 1980-tallet gikk det dårlig. Det er da vi må ty til lite gripbare begrep som ideologi, moral og tidsånd for å forklare det som skjer. I en tid da penger er viktigste mål for samfunnsmessig suksess, er sannsynligvis antistoffene mot korrupsjonsviruset svekket. Vår egen korrupsjonsforsker, Jens Chr. Andvik, påpekte under utredningen av Oslo-korrupsjonen at korrupsjon i stor grad utvikles med utgangspunkt i konkrete forhold. Han legger vekt på at leilighet gjør tyv.
· · I den internasjonale litteraturen finnes også ulike teorier om korrupsjonens virkning. Amerikaneren Robert Merton, som studerte amerikansk korrupsjon før første verdenskrig, mener at den hadde en positiv virkning på en ustabil økonomi. Gjennom korrupsjonen fikk nye grupper mulighet til å kjempe seg til en plass mellom de etablerte økonomiske grupperingene.
· · Slik kan man selvsagt også betrakte den typen korrupsjon som rammer store bedrifter, som Statoil. En som ellers ikke ville ha blitt rik, blir det, og den som vinner en kontrakt takket være korrupsjon, greier seg kanskje over en økonomisk kneik. Da kan samfunnet ha glede av korrupsjonen. Men det som er hovedproblemet for en bedrift, er at korrupte handlinger setter dem som har den legale og formelle beslutningsmyndigheten, ut av funksjon. I verste fall kan dette utsette selskapet for så vel økonomisk som sikkerhetsmessig risiko.
· · Det er de store pengene i transaksjoner på internasjonalt nivå som lokker ansatte til å svikte sin bedrift og tvinge sin moral. Små prosenter blir så lett til hundretusener, ja, millioner av kroner. Den som sitter på konfidensiell informasjon innenfor et lukket anbudssystem der kontrakter regnes i milliarder, sitter i virkeligheten på en binge av gull.
· · Men når korrupsjon nå rammer tidligere korrupsjonsfrie land som Norge, henger det bl a også sammen med internasjonaliseringen av økonomien. Jo mer kompliserte kontrakter og transaksjoner blir, desto større er mulighetene for å skjule utroskapen. Dessuten opererer et økende antall informasjonsmeklere i internasjonal business. De har som oppgave å samle konfidensielle opplysninger som de kan selge for store summer på et marked som ikke er lett å flombelyse. Gråsoner finnes i alle sjatteringer innenfor denne virksomheten.
· · Det beste middelet mot politisk korrupsjon er åpenhet i avgjørelsesprosessen. Det var under de store korrupsjonsbølgene i USA i de første tiår av vårt århundre at begrepet «muckraking» ble skapt i amerikansk journalistikk. Det var også pressen som avslørte Oslo-korrupsjonen. Men i et konkurransesystem som det moderne næringslivet opererer innenfor, er den slags åpenhet ingen selvfølge. Derfor er det fare for at korrupsjon er en næring i vekst.