Dannelse med hull
Av SINDRE HOVDENAKK
Er det seine 90-tallet blitt tida for fornyet litterær og historisk dannelse? Er vi nå i ferd med å få bekreftet spådommene om at behovet for overblikk, sammenheng og historisk utsyn øker i takt med at avstanden til årtusenskiftet blir stadig kortere?
For oss som aldri før har opplevd et århundreskifte, enn si et årtusenskifte, er det fristende å sette den økte oppmerksomheten rundt klassikerlitteratur og litterære kanoner i forbindelse med at år 2000 nå er i ferd med å vise seg i kalenderhorisonten. Det kan jo være greit å ha rustet seg med en smule litterær og historisk dannelse i møtet med et helt nytt sekel - et år med tre blanke nuller krever sin mann.
· · Kjenner du ikke din egen historie, stiller du svakt i møte med framtida, heter det. Den store og stadig rikere biografilitteraturen må tildeles sin del av æren for at historieformidlingen her hjemme er i live og ved relativt god helse. Ifølge de mest biografiorienterte blant oss er Historien synonym med historien om store menns liv og virke. Og bare i høst kan vi se fram til å lese historien om avdøde storheter som Alexander Kielland, Hans Nielsen Hauge, Nils Henrik Abel, William Shakespeare og Fridtjof Nansen. Robert Fergusons biografi om Henrik Ibsen er allerede på plass i butikkhyllene.
· · Den vanligste kritikken mot biografilitteraturen har kommet fra postmodernistisk skolerte 80-tallister, og går ut på at den i sin natur er reaksjonær. Hvorfor? Jo, hevdes det, fordi denne formen for biografiskrivning, som blander privatliv med litterært og yrkesmessig virke, egentlig bare er en videreføring av den borgerlige dannelses romanen som hadde sin storhetstid i forrige århundre. Dem om det, selv vil jeg påstå at de seinere års biografibølge har spilt en svært verdifull rolle med hensyn til å ivareta vår felles hukommelse.
· · Men fremdeles gjenstår det en rekke historier å fortelle. Biografier om nasjonale og historiske lederskikkelser som framfor noen har preget dette århundrets nordmenn. Skikkelser som er offentlig felleseie i den grad at de nærmest er blitt ikonisert. Derfor: Hvor blir det av
den store biografien om Einar Gerhardsen? Om Haakon den syvende? Om Christian Michelsen? Om C. J. Hambro (skrevet av et ikke-familiemedlem)? Om Bjørnstjerne Bjørnson? Skrevet av og for 90-tallsmennesker.
· · Dere skal se det finnes gode historier å fortelle her også, gutter og jenter!

© Dagbladet