Vår ferske, hjemlige korrupsjonsskandale blir bagatellmessig i forhold til det som er skjedd i Sør-Korea denne uka. To tidligere presidenter og representanter for landets økonomiske superliga er fradømt liv og all ære.

Dommedag i Seoul
Tenk om Statoil-sjef Harald Norvik, Jens P. Heyerdahl i Orkla, Åge Korsvoll i UNI Storebrand og Kjell Røkke i blant annet Aker ble dømt til årelange fengselsstraffer, mens Kåre Willoch ble dømt til døden og Odvar Nordli fikk fengsel i drøyt 20 år.

Av ARVID BRYNE
Tankeeksperimentet må til for å kunne forestille seg det sjokket som rammet sørkoreanerne mandag, da landets tidligere president Chun Doo-hwan fikk dødsstraff, mens etterfølgeren Roh Tae-woo fikk drøyt 22 års fengsel.
14 andre generaler fikk fengselsstraffer på mellom fire og ti år for sine roller i militærkuppet da Chun grep makten i 1979, og for å ha deltatt i massakren et halvt år seinere. I denne såkalte Kwangju-massakren ble ifølge offisielle oppgaver 200 ungdommer drept. Uoffisielt blir det hevdet at hele 1800 måtte bøte med livet.
· · Ni toppsjefer i sørkoreanske firma som i løpet av de siste 20 år har vokst seg opp i den multinasjonale tungvektsklassen ble videre funnet skyldige i å ha betalt nesten fire milliarder kroner i bestikkelser til de tidligere presidentene og deres støttespillere. Blant disse er toppsjefene i Hyundai, Samsung og Daewoo.
· · Sjokkbølgene er ikke begrenset til Sør-Korea. Ifølge flere internasjonale telegrambyrå konsentrerte diskusjonen etter det som er skjedd i Seoul seg om smitteeffekten andre steder i Asia. Kan det tenkes at Li Peng om ikke så altfor lenge vil stå tiltalt i Beijing for massakren på Tienanmen-plassen i 1989? Og kan det samme skje i Indonesia, med bakgrunn i massakrene på Øst-Timor i 1991?
· · Felles for dem alle, også de som nå er domfelt, er at de har ledet den fantastiske økonomiske utviklingen som har gjort deres respektive hjemland til økonomiske tigrer, og regionen til verdens finansielle tyngdepunkt. De har sikkert hatt den oppfatning felles at deres bruk av makt og vold vil bli mer enn oppveid av de eventyrlige økonomiske resultatene. De to ekspresidentene må også ha ment at de på sine politiske kredittkonti har anført at de la grunnlaget for overgangen til demokrati.
· · Dagens president, Kim Young-sam (68), ble på denne bakgrunn landets første demokratisk valgte president på 30 år. Han var selv fengslet og satt i husarrest under de tidligere regimene. Siden han ble valgt i 1993, har han gjennomført dyptgripende demokratiske reformer og ledet an i en knallhard kamp mot korrupsjon på alle felt. Ikke uten grunn har han fått oppnavnet «Mr. Clean».
· · - Pressefrihet er den viktigste forutsetningen for et levende demokrati. Uten fullstendig frihet til å si, tenke og skrive hva man vil, kan man ikke etablere et virkelig demokrati. Denne friheten markerer også hovedskillet mellom det gamle og det nye Korea, sa den sørkoreanske presidenten i et intervju med undertegnede i fjor.
· · Nå mener enkelte sørkoreanere at han har gått for langt i sin kamp mot korrupsjon og for demokrati. Finansanalytikere som Financial Times siterer, gir ham en forbeholden ros for å ha renset opp i et av de mørkeste kapitler i landets historie. Men samtidig mener de at prisen for denne renselsesprosessen kan bli for høy i en nasjonaløkonomi som allerede har begynt å halte. Det koreanske industriforbundet, som representerer landets ledende chaebol (industrikonglomerater), uttalte i går at dommene vil skade tiltroen til medlemmenes økonomi og i enda større grad til sørkoreanske produkter og selskaper i utlandet.
· · Aksjeindeksen på Seoul-børsen sank med to prosentpoeng like etter at dommen var gjort kjent, og nedgangen fortsatte i går. Dette var det motsatte av hva man trengte etter måneder med dårlige nyheter. I et anslag fra finansdepartementet blir det antatt at året vil gå ut med et underskudd på handelsbalansen på hele 20 milliarder dollar.
· · Andre vil ikke utelukke at rettsoppgjøret gir en gevinst på sikt, både for landet og for dets eksportprodukter. I alle fall er det bemerkelsesverdig at et oppgjør med militærdiktatorer og dets generaler kan skje uten at hæren griper makten, noe som ville vært garantert bare for få år siden. Det betyr at det unge, sørkoreanske demokratiet har slått dype røtter

© Dagbladet