Nasjonal skandale
Av DAG KULLERUD
Ibsenfestival og noen museumsklatter til tross, den nasjonale bruken og utnyttelsen av Henrik Ibsens verker og verdensberømmelse er en skandale. Vi kunne hatt et kjent internasjonalt forskningssenter, og vi kunne hatt et turistmål som trolig ville vært blant de best besøkte i landet. Vi har ingen av delene.
Ibsens verker spilles hver eneste kveld på et titalls scener over hele verden. Han er skolepensum i de fleste land. I øyeblikket er to av Ibsens skuespill de mest populære og kritikerroste i London. Bare i Japan er det nå sju ulike oppsetninger av «Hærmændene fra Hælgeland»! Forskere av alle tenkelige nasjonaliteter ønsker å komme til Norge for å studere Ibsen. Onsdag landet en professor fra Bangladesh. Han vil opprette et Ibsen-senter der. Det bortgjemte Ibsensenteret i Oslo får hver dag brev fra forskere, regissører og studenter. De fleste blir skuffet. Det er ikke kapasitet. For øyeblikket får en amerikansk, en kinesisk, en tysk og en japansk forsker hjelp fra senteret.
· · I USA er to universiteter i gang med et stort CD-ROM-prosjekt over moderne dramatikk. Første forfatter: Henrik Ibsen! Sannheten er, som høstens Ibsen-biograf Robert Furgeson skriver, det gjøres mer på Ibsen i andre land enn i Norge.
· · Grunnlaget for et nasjonalt Ibsen-senter burde være hevet over diskusjon. Det er til og med snakk om en kulturinstitusjon som trolig vil få en selvfinansierende drift! Senteret bør være basert på teater, forskning/dokumentasjon og utstilling/turisme. Det akademiske tilbudet må være så godt at de som kommer, vil betale for en plass. Opplegget ved Shakespeare-instituttet i Stratford viser at det er fullt mulig (se reportasje i morgen).
· · Ved H.C. Andersen-senteret i Odense er det tre kinosaler eller videorom som kontinuerlig sender ulike versjoner av hans eventyr. I sommerhalvåret er det hver dag forestillinger i den lille parken utenfor; hvorfor er det så vanskelig å få til slikt her?
· · Med dokumentasjon, med teater, for eksempel utdrag av Peer Gynt, og med utstilling, hvilken buss lastet med japanere og hvilken buss lastet med skoleelever kan unngå å besøke senteret? Med dagens teknikk kan dessuten skoleelever og andre få innblikk i hvordan tidligere tider og andre kulturer har forholdt seg til både enkeltscener og til hele stykkene. Det vil være et språklig og historisk lærestykke, og det vil sette fantasien i sving, fordi ulik tilnærming til tekstene i seg selv er nyskapende.
· · Ideen er ikke ny. Men forholdene burde ligge bedre til rette enn noen gang, fordi vi tross alt har et lite senter, og fordi vi tross alt har etablert en Ibsenfestival som blir mer og mer kjent utenfor våre grenser.

© Dagbladet