Bør Tom Berntzen gå av som nyhetssjef i NRK Fjernsynet fordi hans svoger heter Thorbjørn Jagland? Svaret er nei. I dag er det viktigere å diskutere mediefolks integritet enn deres formelle habilitet.
Et folk av inhabile
Egentlig er det ganske selvsagt: Medie-Norge har det samme problem som politikkens og næringslivets dynastier - for stor nærhet. Vennskap, arbeidsfellesskap og familiebånd tvinger fram spørsmål om vår troverdighet.
Av HARALD STANGHELLE
Det er en viktig debatt NRKs Kai Sibbern og Aftenpostens Per Egil Hegge reiser med utgangspunkt i et velkjent svogerskap. Begge gjør det med teft for poenger, og ikke uten den lettere fandeninvoldske gleden som ligger bak ekte engasjement.
(PUNKT) Utgangspunktet er en episode som i dag er fire år gammel: Terje Svabø ønsker statsministerens kommentar til en komplisert overvåkingssak, hun blir irritert og forlanger at NRKs kamera skal skrus av, ellers vil det føre til konsekvenser for «samarbeidet». Slik fortelles i hvert fall historien. Ingen av oss har sett episoden, den ble nemlig aldri sendt, og det er dette som utløser debatt. Hvorfor mente Tom Berntzen denne episoden var «journalistisk uinteressant»? Kan det ha sammenheng med at hans svoger er leder av statsministerens parti?
(PUNKT) Hvis dette er begynnelsen på en mer innfløkt konspirasjonsteori med Berntzen, Jagland, Førde og Harlem Brundtland som mer eller mindre aktive deltakere, melder jeg pass. Jeg tror ganske enkelt ikke på den. Enda mindre tror jeg på en teori der familiære juleselskaper i Nedre Eiker er avgjørende for Tom Berntzens journalistiske prioriteringer - enten de nå er kloke eller dumme. Det betyr ikke at jeg avviser kontakt og nærhet som viktige ingredienser i maktens oppskrift, men vi lurer oss selv dersom en viktig debatt om mediefolks integritet reduseres til tegning av slektstavler.
(PUNKT) Selv om det finnes nok av eksempler på nære forbindelser mellom sentrale mediefolk og like sentrale samfunnsaktører. Men mange av dem er eksempler på at det nettopp er mulig å være uavhengig journalist selv om en nær slektning er politiker. Nordlys-redaktør Ivan Kristoffersens kritiske linje sto fast selv da han var samboer med administrasjonsministeren. Og NRK-reporteren Arne Wam var gift med et regjeringsmedlem da han strakte kjølen til det som ble Engen-saken - ingen skal fortelle meg at Ap-ledelsen var særlig glad i statsråd Rønbecks ektemann da stormen raste som verst. Aftenpostens politiske redaktør Per Norvik - en av de mest integritetsbevisste pressefolk jeg noensinne har truffet - er Statoil-direktør Harald Norviks bror. Ingen jeg kjenner, vil våge å hevde at det har styrt Per Norviks analyser - påstanden ville da også være fullstendig meningsløs.
(PUNKT) Meningen med denne like ufullstendige som tilfeldige navnelisten er å illustrere hvordan en navnedebatt forkludrer og tilslører den virkelige debatten: Noen av de ynkeligste kaninene - i kiellandsk mening av ordet - i norske medier har jeg truffet blant folk hvis formelle habilitet er udiskutabel. På samme måte som mediefolk med nære slektninger i maktens korridorer representerer noe av det beste vi har når det gjelder personlig og yrkesmessig integritet.
(PUNKT) Det er dette som gjør denne debatten så vanskelig. I en rekke aviser, blant annet her i Dagbladet, har vi regler som gjør det til en plikt å opplyse om forhold - også i den nærmeste familie - som «kan få betydning for egen habilitet eller redaksjonens omdømme». Slike regler er en nyttig veiviser, men det er ingen garanti for at en redaktør eller journalist skjønner hva integritet virkelig er, om de etiske ryggmargsrefleksene virkelig fungerer. Derfor trenger vi både debatt og åpenhet omkring problemstillingen, og mediefolk har ikke akkurat vært rause med å gi av seg selv. Da er det naturlig at mange tror vi har noe å skjule.
(PUNKT) Vi er et folk av inhabile. Det blir gjerne slik i et lite land med enda mindre miljøer som veves sammen. Da er ikke løsningen et yrkesforbud for Tom Berntzen, men åpenhet og erkjennelse av fallgruvene. Men også en gryende bevisstgjøring om at bak all formell habilitet kan det skjule seg mye tvilsom integritet. Det er farligere både for mediene og for publikum.