Stilt overfor en truende kraftkrise sier energiministeren at det nok kommer til å gå bra. Går det ikke bra, må forbrukeren svi. Men hva med spekulantene?

Frislepp på kraft

Willoch-regjeringen utløste et frislepp på penger og kreditt som førte til bankkrise, rentestigning og saftige budsjettunderskudd. Nå sitter Brundtland-regjeringen midt i et gigantisk frislepp på elektrisk kraft. Men ansvaret for dagens kraftkrise er den ikke alene om, like lite som Willoch var den eneste ansvarlige for bankkrisen.

PER VASSBOTN
Lite nedbør og stort forbruk har tært hardt på reservene vi skulle ha gjennom kommende vinter. Kraftmagasinene er i ferd med å nå minste tillatte vannstand. Loven om tilbud og etterspørsel gir oss en økning i strømprisene som kan sette rentehoppene på 80-tallet fullstendig i skyggen. I verste fall kan det bli strømrasjonering av et omfang som vi ikke har hatt på 40-50 år. Bare kraftig nedbør og kraftig økning i importen av kraft fra Danmark og Sverige kan hindre slike dramatiske utslag i det ekstreme tørråret 1995/96.
· · Det er vårknipa som blir verst. April-mai neste år kan bli merkeligere enn vi i dag har fantasi til å forestille oss. Det er lite regjeringen kan gjøre med dette. Den ansvarlige ministeren, Jens Stoltenberg, demonstrerer sin avmakt når han til Dagens Næringsliv uttaler: «Det mest sannsynlige alternativ er at dette vil gå bra.» Med slike myndigheter kan landets husstander ikke gjøre stort annet enn å spare strøm og håpe på «godt og tjenlig vær», som det heter i kirkebønnen. Det vil for kommende høst og vinter si så mye regn og snø som mulig.
· · Demningen brast da Stortinget etter forslag fra Senterpartiets energiminister Eivind Reiten vedtok den nye energiloven av 1991. Begrunnelsen som ble brukt både da og seinere, er som hentet fra BIs og NHHs lærebøker: «Økt konkurranse er av betydning for å effektivisere kraftmarkedet og sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk av ressursene ... Alle kunder har rett til å få overført kraft gjennom nettet. Dette er en grunnleggende forutsetning for å etablere et effektivt system for kraftomsetning.» (Fra langtidsprogrammet 1994-97.)
· · Trass i disse vakre ord er kritikken mot energiloven i dag voldsom, ikke bare fra forbrukerhold, men også fra bransjen selv. Det mest innlysende faktum er at markedskreftene simpelthen ikke har virket, iallfall ikke på mikroplanet, hos den enkelte forbruker. Én ting er at det koster 246 kroner å bytte leverandør, langt verre er det at det er altfor krevende å finne en leverandør som vil levere til lavere pris enn det du har; med dagens høye priser er det ikke engang mulig. Ingen vanlig forbruker er mekler, advokat, hydrolog, økonom og ingeniør samtidig, og det er noe slikt man må være for å kunne operere effektivt på dette kompliserte markedet. Så er da antall strømkunder som har byttet leverandør, forsvinnende lite. Det begrenser seg stort sett til store kunder innen industri og tjenesteyting.
· · Men noen har skodd seg på de nye gylne mulighetene, nemlig kraftprodusentene. Allerede i januar gikk alarmen, da meteorologene ble klar over hvor lite snø som var falt i fjellet: Det var bare en tredjedel av normal snøreserve. Likevel kjørte verkene for fullt, i en gigantisk kraftspekulasjon, som om magasintilstanden var helt normal. For her var det penger å tjene, store penger! Nå ser vi på halvårsresultatene at millionene og milliardene har rullet inn raskere enn vannmassene har rullet ut. Dette var selskaper som hadde levd en ganske beskyttet og regulert tilværelse selv i år med overskudd på kraft og overløp av vann. Eierne, ofte stat, kommune eller fylkeskommune, så på energiverkene som naturlige melkekuer når budsjettene skulle salderes.
· · En bitter kraftverksdirektør i Salten satt mandag på TV 2 og sa at politikerne har fått det som de ville. De vedtok i lovs form at samfunnsbevisste ingeniører skulle bli markedsliberalister. Den som får betale moroa, er som alltid forbrukeren av elektrisk kraft, det vil si du og jeg og alle sammen. Kraftprodusentene som har profittert på krisen, kan nå, på et høyere prisnivå, gjøre akkurat det energiloven forutsetter: Investere i prosjekter som var ulønnsomme da kraftprisene var lave. Det sikreste resultatet er derfor at presset på resterende vannkraftreserver øker, selv om forbruket skulle flate ut.

© Dagbladet