Boris Jeltsin har tre måneder foran seg på sykehus og som rekonvalesent. Hvem skal styre verdens største land i hans fravær?

Når katten er borte ...
Torsdag erklærte Boris Jeltsin at han måtte gjennomgå en hjerteoperasjon, og brøt med den tradisjonen som gjør statslederes sykdom til statshemmelighet i Russland. Men fordi presidentens helse er et spørsmål om mer enn hans eget velbefinnende, etterlater beskjeden større uro og usikkerhet enn det gamle hemmelighetskremmeriet.

Av PETER NORMANN WAAGE
«Og man må vite at alt her ligger i keiserens hånd. Ingen våger å si at en gjenstand er ens egen eller den personlige eiendommen til en annen mann. Alt tilhører keiseren.» Dette skrev en utsending fra Vatikanet om forholdene blant de mongoler som erobret Russland i det 13. og 14. århundre. Så ille er det ikke i dagens Russland, men landets herskere har lært meget av mongolene, også de som kalte seg bolsjeviker. Boris Jeltsin har forsøkt å begrense sitt grep til bare å gjelde makten. Det kan være alvorlig nok, særlig når hans eget hjerte ligger i andres hender.
· · Russland har ingen visepresident. Den grunnloven som Jeltsin fikk igjennom etter feiden med parlamentet og sin egen visepresident, gir retningslinjer for hva som skal skje dersom presidenten dør, men han tok ikke sjansen på å formulere den mulighet at han i en periode ble ute av stand til å regjere. Forrige gang Jeltsin lå på sykehus flokket derfor makthungrige vesirer seg rundt sengen hans. Daværende sjef for presidentens vaktgarde, Aleksandr Korsjakov, erklærte at han var den rette til å håndtere atomkufferten - mens presidenten selv etter sigende bare ville snakke med sin familie.
· · Statsminister Tsjernomyrdin lot seg avbilde sammen med presidenten på sykehuset så snart som råd var. Det er han som ved presidentens død overtar for tre måneder og som deretter må arrangere nyvalg. Formelt var det likevel Jeltsin som styrte landet fra sykesenga. Nå har han selv erklært at han skal gjennomgå en operasjon som i Russland betraktes som risikabel for menn i hans alder.
· · Kanskje var det derfor sovjetlederne foretrakk utenlandske leger, eller håndspåleggere som Dsjuna fra Georgia. Hun var ved Bresjnevs hoff, og har vært borti Jeltsin også, uten at hun derfor skal mistenkes for å kunne spille rollen som en ny Rasputin. Heller ikke er det grunn til å lete etter en slik skikkelse blant det helsepersonell som vil omgi presidenten i de kommende måneder. For om makten helst vil være absolutt i Kreml, har reformene i alle fall åpnet for innsyn i en liten flik av de intriger som omgir den.
· · Da Jeltsin ennå bare var mer eller mindre usynlig, så vi hvordan Tsjetsjenia ble en tautrekning om innflytelse og en anledning for posisjonering. Det spillet har så langt Jeltsins håndplukkede mann, Aleksandr Lebed, vunnet. Selv om Jeltsin bare halvhjertet har gått med på hans fredsplan, vil Lebeds posisjon nå være sikret. Blusser krigen i Tsjetsjenia opp, er det de andres skyld.
· · Tsjernomyrdin har nok utad støttet Lebed, men tegn tyder på at han er grundig lei av den ubehøvlede mannen, som tilsynelatende ikke respekterer Kremls velprøvde takt og tone, men utbasunerer for all verden hvem som tjener på hva. Ministerpresident Tsjubais, som ledet Jeltsins valgkamp og etter sigende skal ha finansiert deler av Lebeds kampanje slik at han kunne trekke stemmer fra kommunistene, synes nok også at han har næret en slange ved sitt bryst. Det var ikke meningen at den tidligere generalen skulle klatre så høyt.
· · Den fjerde klare spiller på banen som heter Russlands framtid, er Moskvas borgermester Jurij Lusjkov, også han en ringrev, men foreløpig uten fotfeste i rikspolitikken. I bakgrunnen lurer imidlertid den forstøtte Aleksandr Korsjakov. Om han har mistet formell innflytelse, har han beholdt sin posisjon som Jeltsins «gode venn» og nærmeste nabo.
· · Maktkampen blant presidentens håndplukkede menn vil foregå på bakgrunn av den skjøre freden i Tsjetsjenia og en tiltagende økonomisk krise. Alle, også presidenten, har visst at regningene for den kostbare valgkampen og de mange løftene begynner å strømme inn i høst. Da kan det kanskje være bedre på sykehus. Forutsatt at man overlever.

© Dagbladet