Fryktens drabanter
Av DAG KULLERUD
Når fryktens drabanter rasler med våpnene, bør vi være på vakt. I pedofilidebatten pipler de fram fra alle kanter, og politikere som værer lettjente poeng, hiver seg på bølgen med enkel retorikk i barnas navn.
Det er imidlertid grunn til å spørre om den følelsesladede kappestriden om å være den beste barnevennen alltid tjener barnas sak - på sikt. Overgrep mot mindreårige vekker naturlig avsky, og barnas uskyld mobiliserer forståelige og sterke følelser, men når engasjementet ender i en folkeaksjon mot en høyesterettsadvokat for hans uttalelser, ledes saken uvilkårlig over i et annet alvorlig tema, nemlig spørsmålet om ytringsfrihet.
· · Dette er noe så sjeldent som en interessant avsporing av en debatt og fra en sak. Jeg er uenig i en del av høyesterettsadvokat Tor Erling Staffs uttalelser, men om han skal straffes for disse - hvilke meninger er da de neste som skal stanses, sånn når følelsene kommer i kok og harmen trenger offentlig utløp? Staff har en viktig posisjon i samfunnsdebatten. Å innsnevre viktige demokratiske rettigheter på grunn av en person og hans eventuelle sentrale posisjon og innflytelse, vil være å gjøre ytringsfrihet til et vakkert ord i festtaler og å underkjenne vårt demokratiske system.
· · Enhver står selvfølgelig fritt til å anmelde Staff. Også å lage en folkeaksjon mot ham. Like fullt er det en avsporing, for saken dreier seg om hvordan vi best mulig kan hindre framtidige seksuelle og voldelige overgrep mot barn uten å gå på akkord med fundamentale rettslige og demokratiske prinsipper. Den som vil foreta innskrenkninger i noen av disse rettighetene, bør være ærlig nok til å innrømme det.
· · Får vi en sak mot Staff, har fryktens drabanter overtatt scenen, og i ly av stormen omkring noen uttalelser kan politikerne slappe av i budsjettbehandlingen. Statsbudsjettet legges fram om en måned. Da kan vi se hva politikernes sterke ord og engasjement er verdt i deres prioriteringsverden.
· · Om folkeaksjonen virkelig hadde villet barnas vel, burde den laget en kampanje for tiltak som hindrer overgrep. Den ville med nødvendighet stilt politikerne til ansvar. Får institusjonene nok ressurser? Hva med forskningen eller politiet? Tiltak er kostnadskrevende, for eksempel det å sørge for at en straffedømt pedofil får skikkelig oppfølging etter soning.
· · Folkeaksjonen mot Staff er en slags nabokjerringenens moralske opprør, greit nok, men dets bidrag til å hindre flere overgrep vil trolig være minimal, og i sin konsekvens kan det føre til det samme som Staff beskyldes for, nemlig å legitimere holdninger som verken gavner samfunnet eller barna - på sikt.

© Dagbladet