Ethvert parti med en oppslutning på mer enn fem prosent er et organisert kompromiss. Det skal bare ikke synes. Høyre har problemer med å få kraft i denne kamuflasjen.

På stedet hvil
Når Høyres landsmøte ebber ut i dag, vil spørsmålet bli stilt: Har partiet gått til høyre, eller søker det mer ivrig mot sentrum? Svaret er at Høyre står på stedet hvil. Noen politisk fornyelse har ikke funnet sted, og partiet mangler en klar strategi.

Da Jan Petersen ble Høyre-leder for to år siden, uttalte han at hans arbeidsstil ville være traust og saklig. Han ville ikke bli noen underholdningsartist for å tekkes media. Det har han lykkes med. Men selv ikke den demonstrative begeistringen han ble møtt med under landsmøtets åpning, kan skjule det faktum at partiets tillitsvalgte er sulteforet når det gjelder entusiasme og glød.
Den litt sjenerte og skikkelige Petersen er ikke noen politisk «lykkemann». Høyre trenger noen slike nå. Det viste ikke minst sørlandsretorikeren John G. Bernander. I et flammende innlegg med enkelt ideologisk innhold (forvaltertanken og miljøvernet), forløste han landsmøtets lengsel etter de brennende hjerter. Men det var et enslig stjerneskudd på en ellers nokså ullen himmel.
· · Nå vil mange - og Petersen er blant dem - hevde at det er sakene og ikke det politiske spillet som skal stå i sentrum. Det er forståelig og langt på vei riktig. Høyres problem er at sakene heller ikke påkaller noen stor entusiasme. Høyre spiller sine favorittplater om igjen: Skepsis til staten, stor tro på lov og orden, skattelettelser. Nå er det ingen som venter at partiet skal skifte ut sine kjernesaker. Men også prinsipper krever en løpende, indre fornyelse - ikke minst når det gjelder de konkrete politiske oppgavene.
· · Det er talende at landsmøtets viktigste enkeltsak har vært nedleggelse av fylkeskommunen. Nå er ikke dette noen fillesak. I et land som Norge er organiseringen av det lokale demokratiet et politisk spørsmål av første rang. Striden går til kjernen av et velkjent dilemma: Likhet eller valgfrihet når det gjelder nivået på offentlige tjenester. Men akkurat fylkeskommunens skjebne opptar nok det politiske apparat langt mer enn velgerne. Det er neppe noen som hiver seg i kalosjene for denne saken.
Det er ellers nokså påfallende at Høyres landsmøte nesten er kjemisk fritt for utenrikspolitikk. Også dette bekrefter at Høyre er i en innadvendt fase.
· · I sin tale til landsmøtet plasserte Jan Petersen seg i partiets sentrum. Bare på ett punkt kastet han et kjøttbein til høyrefløyen. Petersen gikk inn for at innvandrere ikke skal få permanent bosettingstillatelse i Norge før de har tilfredsstillende kunnskaper i norsk. 32 andre steder i talen ble det klappet, men ikke for dette. I de etterfølgende debattene var det også smått med støtte til Petersens forslag. Det er et tegn på at Høyre har sin liberale hjernehalvdel intakt.
· · Så langt har ikke partiet latt seg presse til å innta enkle og kanskje velgervennlige standpunkter i innvandringspolitikken. Som langsiktig investering vil Høyre trolig stå seg på det. På kort sikt gir det Carl I. Hagen enda mer spillerom i kampen om velgerne i Høyres kjeller.
I går kveld ristet Høyres landsmøte løs på dansegulvet. Det skranglet i imitasjonssmykker og aldrende kropper, det knitret i fantasifulle kjoler og dypblå dresser i vestkantsnitt. Men også i typisk distriktskonfeksjon: Grått, brunt, stripet, spettet, sikkert.
· · Joda, Høyre er blitt et folkeparti. Men akkurat som folket selv, har Høyre problemer med klarhet og strategi.

© Dagbladet