Det ureine kulturlivet
Av FREDRIK WANDRUP
«Mange norske band og artister er mer opptatt av å sitte på Smuget og røyke og drikke i stedet for å jobbe,» forklarer sangeren Trine Rein til Dagbladet. Og hun utdyper: «De ser sjuskete ut, de er late og de er mest opptatt av å lage musikk for hverandre.»
Ikke siden Margrete Munthe var på høyden, har noen gjort en sterkere innsats for en - unnskyld - rein kultur. Nei, nei, gutt, dette må bli slutt. Hvis Trine Rein hadde diktet på rim, ville det kanskje blitt noe slikt:
Uten slips og jakke
kan du sammen pakke.
Uten sko og sokker
blir du ingen rocker.
· · «De må ta seg kraftig i nakken og jobbe mer,» forlanger Trine Rein. Hun kunne like gjerne sitert Bjørnstjerne Bjørnson: «Dere unge forfattere skal gjøre som jeg, staa op Klokken seks om Morgenen og digte, mens Natduggen endnu ligger på Hovedene deres.»
· · Men Bjørnson kjempet forgjeves. Det problemet Trine Rein retter pekefingeren mot, er ikke nytt. Norsk kunsthistorie er full av fillefranser og døgenikter, drukkenbolter og lasaroner. Man må i det hele tatt undre seg over hvordan vår kulturhistorie hadde sett ut hvis ikke en gjeng med sjabert kledde og drikkfeldige mennesker hadde skrevet et dikt i ny og ne, eller fra tid til annen klattet ned et oljemaleri. Om de ikke gikk på Smuget, har de ofte nok smøget seg ut. Dersom de hadde overlatt det hele til folk som sto opp om morgenen og iførte seg et ulastelig antrekk, ville resultatet blitt uhyre magert.
· · Hver høst samles kultureliten på noe som heter Aschehougs hagefest. Tenk om noen for eksempel hadde gått dit for å finne kandidater til Norges mest velkledde mann og kvinne. Vedkommende ville fått nervesammenbrudd. Omtrent samtlige svimer omkring uten slips, men med fulle glass. De ser ut som om de har iført seg det første som ramlet ut av tørketrommelen da de våknet, eventuelt det samme krøllete og flekkete antrekket de har ravet rundt med dag og natt siden de leverte inn manuskriptet til høstens bok en gang på forsommeren. Det eneste som minner om åndsliv er ånden, og den er dårlig nok.
· · Selv ikke den litterære firerbanden som nylig ble utnevnt til «de nye fire store», ser ut til å tenke noe særlig på det Trine Rein kaller «image». De har nok ikke forstått at det «dreier seg om å selge en drøm», som Trine Rein uttrykker det.
· · Nei, kulturlivet er i sannhet ikke noe moteshow. Det preges snarere av det Trine Rein referer til som «å gå i olabukser og være uflidd». Det er virkelig trist at ikke Margrete Munthe fikk oppleve dette. Da ville hun sunget i kor med Trine Rein:
Uten mat, med bare drikke,
duger rockehelten ikke.
Uten style og lokker
går det nok til pokker.

© Dagbladet