De franske fagforeningene lover Chirac en het høst, med ukontrollert bråk og verre opprør enn i fjor. Økonomien er i en bakevje. Pessimismen og misnøyen rår. Chirac akter likevel ikke å endre kurs.

Het fransk høst

PARIS (Dagbladet): Fjorårets streikegeneral, den mektige fagforeningslederen Marc Blondel, anser situasjonen som eksplosiv. Årets borgeropprør, som tegner til å bli enda sterkere enn i fjor, kan lett komme ut av kontroll. Alle er misfornøyde. Det vet Chirac. Han oppfordrer sine landsmenn til å ta seg sammen, og skape litt optimisme. Det klarer han ikke selv.

Av VIBEKE KNOOP RACHLINE
Han ordla seg neppe slik da han nylig tok imot en delegasjon med rasende bønder. Som tidligere landbruksminister har Chirac alltid holdt en beskyttende hånd over bøndene og til gjengjeld oppnådd deres stemmer. Denne gangen hjalp det lite med pene ord. Bøndene er fortvilet. Ikke minst over tiltakene mot kugalskap og over import av ikke-europeisk kjøtt. De blokkerer motorveier, gjennomsøker utenlandske trailere og setter fyr på offentlige bygninger.
· · Skolelærerne vil også aksjonere. Samme dag som skolene begynte, bebudet de streik om en snau måned. Lærerne føler seg snytt. Kandidaten Jacques Chirac hadde lovet å gjøre utdanning til en prioritert politisk sak. I stedet innebærer neste års budsjett for første gang på mange år oppsigelser. Staten viker fra sitt engasjement, hevder lærerne.
· · Økonomien skranter. Det er varslet nye budsjettkutt for tilpasning til den europeiske valutaunionen. Arbeidsledigheten øker faretruende. Kapitalen flykter og francen synker. Industrien stagnerer, og den økonomiske veksten avtar. Handelsstanden er deprimert på grunn av elendig avsetning.
· · Man skal lete lenge etter en yrkesgruppe som er fornøyd. I tillegg har regjeringen feilet totalt på Korsika, der attentatene har begynt igjen, annenhver dag som om det aldri hadde vært noen forhandlinger. For øvrig har regjeringen behandlet de såkalte papirløse asylsøkerne så brutalt at tusener demonstrerte i Paris, og politiet for første gang på lenge måtte bruke tåregass.
· · Det sosiale klimaet er blytungt, og også i den private sektoren med omstrukturering og massive oppsigelser. Tre av fire franskmenn venter seg konflikter og streiker denne høsten. Det hjelper lite at statsminister Alain Juppé lanserer en skattereform med en reduksjon på 32,5 milliarder kroner i 1997, i håp om økt velvilje og større forbruk. Det er nå franskmennene lider. De vil ha en annen politikk, og helst en annen statsminister. Presidenten har de valgt for sju år. Han må de leve med på et vis. 43 prosent har fremdeles tillit til ham. Det er faktisk en liten framgang. Dessuten hever han seg høyt over problemet. Han vet ikke om det blir en het høst, sier han. Det er regjeringens problem. Den må beherske situasjonen, men ikke endre kurs.
· · Chirac innser ikke behovet for en annen politikk. Han har ikke til hensikt å erstatte Juppé med for eksempel gaullistbaronen Philippe Seguin, fremste kandidat til stillingen, og som savner økonomisk dristighet. Ikke nå. Juppé skal gis en sjanse til. Chirac sier seg overbevist om at det verste er tilbakelagt og at det blir smulere farvann fra nå av. En rekke høyrepolitikere deler ikke denne analysen. De ønsker en kursendring før det blir for seint.
Men Chirac og Juppé er bundet på hender og føtter av tilpasningen til valutaunionen. Chirac nærer likevel et håp. Han satser på en utvikling i tysk politikk. Hvis Helmut Kohl og hans allierte trues av samme sosiale problemer som i Frankrike, kan de ville gå inn for en raskere gjennomføring av valutaunionen, ved å stille litt mindre strenge krav til offentlige finanser. I så fall vil en annen politikk være mulig. Det ville gi oksygen til økonomien.
· · Ingen har glemt hvordan Frankrike sto fullstendig stille i desember 1995, og ønsker ingen reprise. Faren er likevel overhengende. Det er allerede varslet store demonstrasjoner, blant annet av ofrene for den store omstruktureringen av hæren og våpenindustrien. Det er ikke i deres rekker Chirac kan gjøre regning med større optimisme.

© Dagbladet