En pedofil barnemorder som har operert under det som ser ut som politibeskyttelse. En eks-minister tiltalt for å ha gitt ordre til å drepe en rival. Belgia er på tiltalebenken, men dommen er alt falt. Hele landet er i oppløsning.

Stakkars Belgia

På en høyde over Brussel sentrum velter byens justispalass seg massivt over byen. Det er makta som viser sitt ansikt, og maner alle til å følge loven. Men justispalasset lyver. Det belgiske rettssystemet lider under elendige bevilgninger, dårlig organisering og politisk overstyring ved utnevnelse av dommere. Dessuten, som alt annet i Belgia lider rettssystemet under den grunnleggende konflikten mellom de nederlandsktalende flamlenderne og de fransktalende vallonerne.

Av MORTEN STRAND
Det er kompromiss som kjennetegner den belgiske forvaltningen på alle områder. Den underliggende nasjonale konflikten har gjort at problemer ikke løses i Belgia. Man finner i stedet de underligste kompromisser, for at ingen av folkegruppene skal føle seg forbigått. Dette gjelder også i rettspleien. En belgisk kollega beskriver sitt lands grunnleggende problem på denne måten. Resultatet er et uvanlig stort offentlig byråkrati med mandat til å glatte over uoverensstemmelser i stedet for å løse problemer.
· · De to kriminalsakene som nå ryster det belgiske samfunnet, er i utgangspunktet så ulike som de kan bli. I den ene står en pedofiliring i sentrum. Fire jenter er funnet på Marc Dutroux' mange eiendommer, døde etter utsulting og seksuell mishandling. To andre jenter er reddet etter måneder i fangenskap. Distribusjon av barneporno er utgangspunktet for den pedofile ringen og kidnapping av jentene. Informasjonslokket som er lagt på saken har fått belgisk presse til å spekulere høylydt på om ringen har tilknytning til folk høyt oppe i politikk og samfunnsliv. Ved siden av kompromiss preger korrupsjon det belgiske samfunnet.
· · For hvorfor har ikke politiet tatt bønnen om hjelp fra jentenes foreldre på alvor? Hvorfor ble hovedmistenkte Dutroux sluppet ut av fengsel etter kort tid til tross for at han hadde en pedofilidom på 14 år? Hvilken rolle har en erfaren politietterforsker, som er en av de fengslede i saken? Og hvordan kunne arbeidsledige Dutroux eie ti hus, og likevel motta mer enn 16 000 kroner måneden i arbeidsledighets- og syketrygd?
· · Det er åpenbart noe råttent i kongeriket Belgia. Og det virker ikke mindre råttent når en motorsykkel som ble funnet på en av Marc Dutroux' eiendommer likner mistenkelig på en motorsykkel politiet har ettersøkt i forbindelse med mordet på den sosialistiske politikeren André Cools i 1991. Mistanken har hele tida vært at Cools ble drept fordi han visste for mye om Agusta-saken - om bestikkelser til sosialistpartiet - som i fjor felte den belgiske NATO-sjefen Willy Claes. Søndag ble den tidligere ministeren Alain van der Biest siktet for å ha gitt ordre om å drepe Cools.
· · En motorsykkel er ikke det eneste indisium på en forbindelse mellom politikerdrapet i 1991 og de bestialske barnedrapene som er avslørt i sommer. Michel Nihoul heter en forretningsmann og eiendomsagent i Brussel. Han skal være hjernen og pengemannen bak Dutroux' barnesexring. Det er han som blant annet skal ha stått bak distribusjonen av barnepornoen. Nihoul har i mange år hatt nære kontakter til sosialistpartiet, noe som nærmest er en forutsetning for å lykkes som eiendomsmekler i Brussel. Hans forbindelse til drapet på Cools etterforskes nå.
· · Belgia er rystet i sitt løse fundament. Det er en økende erkjennelse av at man må kompromiss- og korrupsjons-kulturen til livs. En lenge ventet deling av landet er trolig kommet enda nærmere etter skandalene som nå rulles opp. Rettsapparatet selv heller salt i det nasjonale såret. Statsadvokat Michael Bourlet svarer sånn på spørsmål om han vil tiltale alle som er identifisert på barnepornofilmene som Marc Dutroux' ring har tatt opp: «Hvis jeg får lov.»
· · Her hjemme har vår egen statsminister fått påfallende mange av oss til å tro at det er typisk norsk å være god. Hva skal de stakkars belgierne nå tro om seg selv?
Se også Drapsvåpenet funnet i Belgia

© Dagbladet