Skrift for sin tid
Av GUDLEIV FORR
Tidsskriftet har en sikker tradisjon i norsk offentlighet. Mange farlige tanker er først satt på trykk i tidsskriftets spalter. At et tidsskrift får en av skriftkulturens fornemste priser, Fritt Ords Honnørpris, er derfor hyggelig, men kanskje også foruroligende. Er det for tannløst?
Nytt Norsk Tidsskrift representerte noe nytt da det begynte å komme ut vinteren 1984. En tverrfaglig og tverrpolitisk redaksjonskomité sto bak. Alle våre allmenntidsskrifter har vært talerør for fløyer, eller de har vært knyttet til personligheter med sterke ideer. Nytt Norsk Tidsskrift har for eksempel en forgjenger som ble redigert av Ernst Sars, Venstres ideolog. Mot slutten av forrige århundre ble det talerør for det moderne gjennombruddet i Norge. Mot Dag var ideologisk og politisk spydspiss for arbeiderbevegelsen, med enhetlig politisk og intellektuell profil. I Janus turnerte Alf Larsen sin antroposofi. Vi har Syn og Segn for målstrev og vi har Kirke og kultur.
· · I 1960- og 70-åra hadde vi Minerva og Kontrast. I Nytt Norsk Tidsskrift inngikk de en fusjon. Og der var lim som holdt over de faglige og ideologiske fløyene. Det må skyldes hovedredaktøren Rune Slagstad, som i sin ungdom fant den sosialistiske vei på norsk, for i sin manndom å begi seg ut på den liberale sti.
Tidsskriftet innledet sin tilværelse med en artikkel som varslet bredde i programmet: «... Det er en sentral oppgave for Nytt Norsk Tidsskrift å åpne for argumenterende analyse på tvers av de tradisjonelle politiske og vitenskapelige båsene, og diskutere forholdet mellom retorikk og reell samfunnsutvikling, mellom den gode hensikt og de faktiske virkninger.» Det skulle bygge bru over fløyene. Utgangspunktet var akademia, men det skulle fange opp den politiske sfære.
· · Jeg spådde i 1984 at det ikke ville bli lett. Norske politikere i dag evner bare sjelden å øyne et liv utenom partiprogram og proposisjoner. Og ganske riktig: Politikerne har vært fraværende. Dermed er det jo ikke blitt noen politisk kamparena.
Til gjengjeld har det holdt høyt intellektuelt nivå, med redaktøren selv som en skarpsindig og original analytiker av Arbeiderparti-staten. Her har også debatten om det nye moderne gjennombruddet gått, om mediesamfunnet, om den nye liberalismen i økonomi og kultur.
· · Det er godt gjort å holde et seriøst tidsskrift, konservativ i design og krevende i form og innhold, i live så lenge. Som alle tidsskrift har det færre lesere enn det fortjener. På den annen side fikk det i går pris som fortjent.

© Dagbladet