Når vi kan betale regninger via datamaskin hjemmefra, blir det bare helt naturlig at verdens supermakt kan dra i krigen via datastyrte høyteknologivåpen uten å måtte tenke på kondolansetelegram til noen etterlatte.

På cruise til Bagdad

«Noe helt uvanlig skjedde meg for om lag en time siden,» meldte John Simpson i BBC World News fra Bagdad. «Jeg kikket ut av vinduet her i femte etasje da jeg så en rakett som passerte i vindushøyde. Den fulgte hovedveien forbi hotellet mot Bagdad. Jeg vet ikke hvor den skulle.»

Av ARVID BRYNE
Slik opplevdes den nye, amerikanske krigshelten uten kjøtt, blod og pårørende. Hittil har den spilt hovedrollen i Clintons krig mot Saddam Hussein. Kritikerreaksjonene på hjemmebane har vært overveldende.
· · Det offisielle navnet er Tomahawk krysserrakett (BGM-109C). Tomahawk er navnet på den primitive indianske øksa vi med så ymse hell etterliknet da vi som gutter lekte indianer og hvit. Det er ikke så mye primitivt i den 5,6 meter lange raketten til en stykkpris av åtte millioner kroner. Deler av et meget avansert datasystem styrer en oppdragskontrollmodul som samarbeider nøye med et navigasjonssystem med topografisk utarbeidet kart, et målsøkende, roterende lys og enda et målsøkende datasystem.
Da Simpson så ut gjennom vinduet, passerte Tomahawk-raketten i en marsjfart på 880 km/time.
· · Den har en rekkevidde på 1100 kilometer og kan faktisk talt programmeres til å ta til venstre ved tredje trafikklys. Den kan sendes via kompliserte omveier for å villede fienden, gå under radarskyggen i høyde med tretoppene og unnvike hindringer underveis. Mens den er i lufta, kan den også kommunisere med dataanlegget i hovedbasen og om nødvendig skifte mål. Dens flukt vil bli fulgt av en ny generasjon spionsatellitter som også kan registrere nedslaget i målområdet. Den skal treffe med et avvik på pluss/minus fem meter.
· · Men den var ikke programmert til å treffe Saddam Hussein, og den hadde vel med sitt konvensjonelle krigshode fylt med et halvt tonn sprengstoff, heller ikke nådd fram til ham, som på det tidspunktet sikkert befant seg i bombesikre omgivelser. Fortsatt er det en uuttalt del av amerikansk politikk at Saddam skal eksistere, men holdes i meget kort og stram line.
· · Da den irakiske diktatoren angivelig sendte sine styrker nordover for å støtte den ene fraksjonen kurdere mot den andre, svarte ikke Clinton med å sende sine krysserraketter dit, men til områder i sør. En uke etter den begrensede militæraksjonen fra begge hold, kan begge innkassere seier: Saddam Hussein har tatt knekken på en CIA-aksjon rettet mot hans regime. For første gang på fem år, og uten nevneverdig militær innsats, har han igjen fått kontroll over store områder i nord.
· · Amerikanerne har på sin side fått fornyet hatet til sin yndlingsskurk. Etter kommunismens sammenbrudd har de lidd under mangel på en samlende fiende. Bosnia har vært og forblir for fjernt, de ukjente bak TWA 800 er fortsatt uten ansikt. Det er ikke Saddam. Han gir det amerikanske fjernsynspublikum et makeløst effektivt og samlende fiendebilde. Clinton nølte derfor ikke med å ta det fram da et mer hjemlig inntrykk av hans nære medarbeider og strateg Dick Morris holdt på å innta førstesidene sammen med sin prostituerte venninne.
· · Det holdt i hvert fall til seier i første omgang. Oppslutningen i meningsmålingene steg og rival Dole er av helt andre grunner sendt av banen: Like før utbruddet av Golf-krigen besøkte senatoren fra Kansas (staten som solgte store kvanta hvete til Irak) Saddam og forsikret ham om at en journalist i Voice of Amerika som hadde fornærmet herr Hussein, hadde fått sparken.
· · Likevel kan Clintons seier bli mer kortvarig enn han og andre ønsker. Alliansen fra Golf-krigen har slått store sprekker. Og i Nord-Irak har kurderne selv skapt et dypt tragisk tillegg til deres lange lidelseshistorie. Mot det hjelper selv ikke verdens mest avanserte datasystem eller målsøking.

© Dagbladet