Dagens valg i Bosnia-Hercegovina er en parodi allerede før det er holdt. Manipulering og trusler har vært valgkampens hverdag. Resultatet blir et valg som bidrar til etnisk rensing med demokratiske midler.

Valget som skiller

Det har vært lite rom for tvil i den bosniske valgkampen. Serbere som ikke åpent støtter Radovan Karadzics parti, har blitt nektet matkuponger og er blitt banket opp av den lokale administrasjonen. Muslimer som regnes som lunkne i forhold til president Alija Izetbegovics parti, har de siste ukene gjerne fått imamen på ubedt besøk. «Du vil vel ikke gjøre noe som kan ødelegge alt for deg», er beskjeden de har fått. Allerede før valget er holdt, kan vi slå fast at de ikke har vært frie.

Av MORTEN STRAND
Ved siden av at valgene skulle være frie, har de to viktigste forutsetningene for at valget skulle gjennomføres, vært full bevegelsesfrihet og rett for flyktninger til å vende hjem. Alle parter - men først og fremst serberne - har brutt disse forutsetningene. Både muslimer og serbere som ble jaget fra sine hus, er blitt møtt med høygafler, knyttnever og skarpladde våpen når de har forsøkt å vende hjem. Derfor - fordi folk nektes å stemme der de hører hjemme - er da også de viktige lokalvalgene utsatt.
· · Men de andre valgene, til regionalt parlament, det felles bosniske parlamentet og presidentrådet, skal holdes i dag. Det var i Dayton for ni måneder siden det ble bestemt at valget i Bosnia skulle holdes i løpet av denne sommeren eller høsten. Grunnen var at det er amerikansk valg i november, og at en amerikansk president som søker gjenvalg, ikke kan ha 25 000 soldater på oppdrag ute på ubestemt tid. Med et bosnisk valg bak seg kunne tidsfristen for det amerikanske militære engasjementet - ut 1996 - være troverdig. Det bosniske valget måtte altså gjennomføres før det amerikanske, ellers kunne Clinton risikere å miste stemmer 5. november.
· · Imens trekker ettersøkte krigsforbrytere i trådene i kulissene, mens ennå ikke ettersøkte slaktere byr seg fram for velgerne. Arkan - mannen som gjerne selv titulerer seg som krigsforbryter, og har et rulleblad som til fulle bekrefter tittelen - har endog fått penger fra Vesten til å drive valgkamp. Omkring 1,5 millioner kroner har han fått av OSSE, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, for å spre sitt hatske budskap om at de bosniske serberne snart er en del av et Stor-Serbia. Arkans «tigrer» var pionerer i den etniske rensingen, da den begynte i 1991-1992. - Det er en skandale at Arkans parti har fått penger av OSSE, sier Hanne Sophie Greve, dommer i krigstribunalet i Haag. Hun taler på vegne av flere og slakter den største av Vestens unnlatelsessynder i forbindelse med valget.
· · Mange av de flere tusen internasjonale valgobservatørene har allerede signalisert at de vil ha store problemer med å erklære valgene som «frie og rettferdige», slik de må gjøre for at valgresultatet skal være gyldig. Men dette er bare det første problemet valget skaper. Det største problemet vil være å sette sammen de institusjonene valget krever. Tre personer kommer til å sitte i presidentrådet. Den serbiske representanten i presidentrådet, som sannsynligvis blir Momcilo Krajisnik, beskriver landet som han selv skal regjere sammen med en muslim og en kroat, på denne måten: «Bosnia er bare et tynt tak. Under det har du to fullstendig suverene enheter.» Beskjeden er klar: Sentralregjeringen skal bare være til pynt, ellers blir det ingen sentralregjering i det hele tatt.
· · Det blir ikke noen bosnisk stat uten at alle tre parter vil det. Før valget kan vi slå fast, at de sittende politiske lederne hos i hvert fall serberne og kroatene ikke vil ha noen sterk bosnisk stat. Og at de har hvert sitt folk med seg, enten det skyldes tvang, press eller velgernes frie vilje. Det vi også kan slå fast er at delingen av landet gis politisk legitimitet ved at velgerne har gitt delingen sin godkjennelse. Mange viktige sider ved Dayton-avtalen er dermed kastet på båten. Det som er igjen av den, er en våpenhvile garantert av stormaktene med USA i spissen. Men hva skjer med den garantien hvis USA gjør alvor av å trekke seg ut etter nyttår? For det er det avgjørende spørsmålet når det gjelder Bosnias framtid.

© Dagbladet