Ved årets valg i Amerika opptrer et tredje parti, Reformpartiet, som inntil videre eies av Ross Perot. Partiet og dets kandidat fører videre en lang amerikansk tradisjon.
Uvelkommen gjest
NEW YORK (Dagbladet): Hva gjør den steinrike, lille mannen med de store ørene og den tynne stemmen i den store amerikanske valgkampen? Svaret er at han alltid har vært der. Ross Perot er den siste i en lang rekke fargerike og spesielle politikere som har skapt ugreie for de to store partiene og derved satt sine saker på dagsordenen.
Av HALVOR ELVIK
Antifrimurerpartiet var det første «tredjepartiet» med nasjonal oppslutning i Amerika. Frimurerne hadde lenge unngått den alminnelige amerikanske skepsisen til hemmelige klubber og selskaper, blant annet fordi nasjonens grunnlegger George Washington og andre statsmenn og soldater fra den revolusjonære perioden selv var frimurere. På begynnelsen av attenhundretallet var det nærmest en forutsetning for politisk karriere i Amerika å være medlem av en losje.
· · Vendepunktet kom i 1826, da en frimurer forsvant i New York like før han skulle offentliggjøre noen av losjens hemmeligheter. Frimurerne ble mistenkt for å stå bak drapet, og medlemmene flyktet fra losjene. Antifrimurerpartiet ble dannet i 1828 på denne bølgen. I 1831 holdt partiet landsmøte i Baltimore og nominerte William Wirt som sin kandidat. Kandidaturet svekket Henry Clay og styrket president Andrew Jackson i det etterfølgende valget. Jackson var selv frimurer.
· · Amerika har et topartisystem som gjør det praktisk talt umulig for en uavhengig kandidat eller et tredje parti å vinne valg både lokalt og nasjonalt. Men uregjerlige utbrytergrupper og ubøyelige, uavhengige kandidater har hatt betydelig innflytelse på hovedretningen i amerikansk politikk helt siden George Washingtons første periode. Nøyaktig slik som Ross Perot har hatt stor innflytelse på fireårsperioden som nå går mot slutten. I 1992 var det milliardæren fra Texas som satte underskuddet på statsbudsjettet i sentrum med sine grafiske søyler. I dag går både Bill Clinton og Bob Dole til valg på hvert sitt løfte om å balansere statsbudsjettet.
· · Før sommeren appellerte Bob Dole til Perot om å holde seg unna valget i år og ikke svekke motstanden mot Bill Clinton. Dole sa at han og Det republikanske partiet nå har satt alle Perots saker på dagsordenen og føyde til at «det er vi som er Reformpartiet». Men til ingen nytte. Perot stiller fordi han oppriktig mener at han har større lederegenskaper enn både Dole og Clinton, og nå forsøker Doles medarbeidere å holde ham borte fra de TV-overførte valgdebattene. Analytikerne mener at Perots deltakelse i disse debattene var avgjørende for valgresultatet på 18,9 prosent i 1992. Det er det beste resultatet for en uavhengig siden Theodore Roosevelts i 1912.
· · Ross Perot har allerede sikret seg en plass i amerikansk politisk historie. Dersom hans egenfinansierte Reformparti overlever at han heller ikke blir president i 1996, vil han representere et veiskille. Forsvinner Reformpartiet med hans kandidatur, blir Perot uansett et kapittel i den politiske historien. Han slutter seg til fargerike skikkelser som William Jennings Bryan, Huey Long, Robert Marion LaFollette, Strom Thurmond og George Wallace. Flere kunne vært nevnt, for rekken er lang. Det er et politisk anegalleri som spriker i alle politiske retninger. Fellesnevneren er at de alle har oppnådd å påvirke retningen i amerikansk politikk, og mislykkes i å bli president.
· · Den politiske aktivisten Theodore Roosevelt er gudfaren i selskapet, men han skiller seg fra de andre ved at han var president før han stilte som uavhengig kandidat i spissen for «Framskrittspartiet» i 1912, da Det republikanske partiet ikke nominerte ham på nytt.
«Elgoksepartiet» var det folkelige navnet på «The progressive party». Valgprogrammet gikk inn for direkte valg av senatorer, stemmerett for kvinner, minstelønnslover og forbud mot barnearbeid. Partiet forsvant i 1916 da Roosevelt på nytt gikk inn i Det republikanske partiet, men sakene levde videre og ble vedtatt i tur og orden. I 1912 splittet Roosevelt de konservative og banet veien for seieren til demokraten Woodrow Wilson.
· · Akkurat i øyeblikket ligger det an til at Bill Clinton vil vinne årets valg uten hjelp fra Ross Perot, som vaker et sted mellom fem og sju prosent i meningsmålingene.