Søndag ble Padania erklært som en fri og uavhengig republikk. Foreløpig har verken padenerne eller de øvrige italienerne merket noe. Hva er Padania - og hvor er det?

En ny stat?

«Norditalienerne er egentlig keltisk-venezianere,» forklarte Umberto Bossi da den nye staten Padania ble født søndag. To dager tidligere hadde han fylt vann fra Pos kilde i en keltisk krukke og båret det med seg til Venezia, der vannet ble tømt i lagunen. Og han oppfordret innbyggerne til å ryste de latinske imperialistene av seg og rive seg løs fra Roma.

Av PETER NORMANN WAAGE
50 000 overvar Padanias uavhengighetserklæring, mens 150 000 kom til en motdemonstrasjon i Milano, der nyfascisten Gianfranco Fini hånte Bossis prosjekt. Italia er og blir en samlet nasjon, var hans budskap.
· · Den «frie og uavhengige republikken Padania» synes nå heller ikke å true landets enhet. Ikke vet man hvilke distrikter den omfatter, ikke er man enige om hva man vil, noen ønsker bare mer lokalt selvstyre. Men Bossi synes å ha større planer. Systematisk bearbeider han dem som vil høre på med anklager mot den italienske regjeringen: Nord-Italia betaler 80 prosent av skattene, overføringene til Sør-Italia er enorme, der fordeles pengene mellom mafiaen og et korrupt byråkrati, mens de rike områdene i nord ikke engang får bevilgninger til å utbedre veinettet.
· · Retorikken om at de rike har fått nok av å fø på de fattige, kombineres med manende symboler: En keltisk kriger fra romertida - forbløffende lik våre bilder av vikingene - et nytt flagg - som liksom vårt er utformet etter mønster av verdens eldste nasjonalflagg: Danebrog - egne halvmilitære uniformer og en «marsj mot Venezia», etter mønster av Mussolinis marsj mot Roma. Hvis noen undrer seg over at nyfascistene er blant hans argeste motstandere, bør de fortsette med det. Om ikke annet kan Bossis Padania oppdatere vårt politiske kart.
· · Som så mye i Italia likner Bossis siste utspill en operette, men er librettoen fjollete, har den alvorlige undertoner. Umberto Bossi er den mest støyende talsmann for en regionalisering som rokker ved de europeiske nasjonalstatenes grunnvoller. Hans likemenn finnes i belgisk Flandern, ved Frankrikes middelhavskyst, i det spanske Katalonia og i Skottland. Slavonias løsrivelse fra Jugoslavia og Tsjekkias løsrivelse fra Slovakia er hans forbilder.
· · Bak grunnleggelsen av nasjonalstatene lå det framvoksende borgerskapets økonomiske interesser, men nasjonalstatstanken var båret av mer: En solidaritet med andre enn dem som fantes foran ens egen nesetipp. Nasjonalstaten var større enn familien, stammen og regionen. Den samlet mennesker som overhodet ikke kjente hverandre, og ga dem like rettigheter og tilgang til felles velferdsgoder.
· · De 200 åra som er gått siden nasjonalstaten gjorde sin entré, er samtidig tida for kapitalismens ekspansjon og erobring av stadig større deler av menneskets livsverden. Og kapitalisme - eller «markedsøkonomien» - ansporer i seg selv ikke til noen forståelse av rettigheter eller for den saks skyld noen annen moral enn egoismens. Det gjelder å kare til seg mest mulig. I Russland og Øst-Europa uttrykker markedsøkonomiens lovmessighet seg gjennom et kriminelt næringsliv og mafiasystemer. I Vest-Europa er den i ferd med å rive nasjonalstatene i stykker.
· · Det skjer ved at multinasjonale selskaper i realiteten bestemmer stadig mer av statenes økonomiske politikk, og ved den form for regionalisering som Bossi står for. «Føderalismens logikk er næringslivets logikk,» erklærte Lous Armand, den første direktør i Euratom, en av det nåværende EUs tidlige skikkelser. Innen EU ser mange for seg et Europa basert på regioner, ikke nasjonalstater, der de rike regionene handler med hverandre, og der de fattige står i fare for å bli enda fattigere.
· · Derfor er forkjemperne for et Flandern, løsrevet fra det fattigere Valonia, og forkjemperne for et Padania løsrevet fra det fattige Sør-Italia, ivrige EU-tilhengere. De setter sin lit til regionenes Europa. Men vi står overfor en grotesk historisk karikatur dersom det bare er nyfascister som påpeker de negative effektene av Europas regionalisering. Bossis prosjekt må møtes med et forsvar for rettigheter uavhengig av økonomiske kalkyler. Nye fascister har ikke annet enn gammel retorikk, like grumsete som hans egen.

© Dagbladet