Skjebnehøst for norsk jazz
Av TERJE MOSNES
Etter enda en sommer med rekordbesøkte jazzfestivaler går norsk jazzliv en skjebnehøst i møte. Stortingets forestående statsbudsjettforhandlinger kan nemlig komme til å legge nye premisser for norsk jazz for mange år framover. Det forventes at både den såkalte festivalmeldinga - forslaget til nye regler for statstilskudd til festivaler - og kulturrådsutredningen «Improvisasjon sett i system - om etablering av Norsk jazzforum» - skal gi seg utslag på Kulturdepartementets forslag til 97-budsjett, og på den måten bringe målsettingen fra kulturmeldinga (St.meld. nr. 61 1991/92) et steg nærmere virkeliggjørelse.
· · Minst dramatikk er knyttet til festivalmeldinga. Kulturrådets utredningsgruppe tallfester ingen økonomisk ramme i sitt forslag, men legger vekt på at kvalitet og mangfold skal være viktige premisser når statsstøtten skal fordeles. Det ligger i kortene at dagens samlede bevilgning til jazzfestivalene, 15 millioner kroner, ikke skal kuttes, snarere forventes det en viss økning av festivalpotten når Kulturdepartementets budsjettforslag blir gjort kjent i begynnelsen av oktober.
· · Stor spenning knytter det seg imidlertid til om departement og Storting gir grønt lys for den svære organisatoriske nyskapningen Norsk jazzforum. I så fall innebærer det en endelig erkjennelse av at norsk jazzliv ikke lenger kan drives utelukkende på dugnad, entusiasme og økonomisk sparebluss, men at en kunstnerisk høyt utviklet musikkform trenger et profesjonelt organisasjons-, formidlings-, dokumentasjons-, opplærings- og informasjonsapparat. Og at et profesjonalisert nasjonalt jazzliv vil koste noen millioner, om enn vekslepenger i forhold til hva det klassiske musikklivet koster.
· · Norsk jazzforum er foreslått som en medlemsorganisasjon for landets jazzklubber, jazzfestivaler, storband, profesjonelle jazzmusikere og de foreslåtte fire regionale jazzsentrene. Opprettelsen av forumet, som forutsetter nedleggelse av Norsk Jazzforbund, er foreslått gjennomført over en femårsperiode, fra 1997 til 2001, med budsjettøkning fra 9,8 millioner kroner for 97 til 23,6 millioner for 01, en firedobling av dagens bevilgning. I dette ligger opprettelse og drift av et nettverk av spillesteder, to permanente eliteensembler, plateproduksjon, turnédrift og en rekke andre aktiviteter.
· · Jazzlinja i Trondheim har vist at seriøs satsing bærer frukter. Måtte myndighetene våge å ta dette store spranget i tillit til at resultatene blir like overdådige.

© Dagbladet