Ung, dum og deilig norsk
Av TERJE MOSNES
Stadig faller nye skygger over vårt nasjonalmentale landemerke, selvgodheten. Denne gangen gjelder det skolebarna våre, som havner på sisteplass i en internasjonal kunnskapsundersøkelse. 14-åringer i 17 industriland er testet, og i bare tre av landene leses det dårligere enn i Norge. I matematikk og naturfag kan norske 14-åringer minst av alle, og sett under ett ligger de på bunnen av kunnskapsstigen, riktig nok sammen med jevnaldrende i Belgia, Tyskland og Danmark. Bør vi forberede oss på å revidere Gros læresetning fra Albertville til: «Det er typisk norsk å være dum»?
· · Sett med det norske vassauet vil selvfølgelig undersøkelsen og dens sørgelige utfall bli møtt med betydelig skepsis, siden den er svensk. Svenskene har aldri latt en sjanse gå fra seg til å mobbe oss, og egentlig er norsk skole best i hele verden, for ingen trives så godt på skolen som norske skolebarn, det viser en annen undersøkelse. Muligens skyldes det at norske skolebarn slipper å lære så mye på skolen, men det forandrer ikke saken. Som livet selv skal skolegangen være et party med lærerne som deejays, og alle må jo forstå at det er et heft og en påkjenning å skulle være tvunget til å tilegne seg kunnskaper om matematikk, litteratur, historie, naturfag og andre uvesentligheter når man så likevel skal bli popstjerne, supermodell eller programleder på TV. Fotballproff i Østerrike eller vertinne på en sodaklubb i Oslo 3 er også en framtid med perspektiver, og uansett er det ingen grenser for hva man ikke trenger av tradisjonell kunnskap i det moderne, urbane Norge. Det kunnskapshull som ikke en stylist eller kroppsdekoratør kan maskere med litt form og farge, er ennå ikke designet, og skulle samtalen komme inn på 1814, er det bare å si at man foretrekker den med en dash ginger ale og en slice lemon.
· · Det skal nok mer enn en skarve kunnskapsundersøkelse til for å rokke ved den nasjonale, oljesmurte selvtilfredsheten som har ligget over det nyrike Norge de siste tiåra. Lillehammer-psykosen og nei til EU-ekstasen er ennå for nær til at vi lar bagateller forstyrre vår visshet om at alt som er norsk er best i hele verden, og at alt som er utenlandsk er mistenkelig og mindreverdig. Det være seg mat, meninger eller moral. Med den usvikelige selvsikkerheten som bare mørk dress, hvite sokker og en sjarmerende pilsrus kan gi, skal vi nok fortsatt vite å gjøre oss gjeldende i verden, med svenskevitser og en strøm av enstavelsesord om nesten ingen ting.

© Dagbladet