En syk president styrer verdens største stat - som heller ikke er helt på topp. Man kunne ha ønsket seg bedre helsetilstand for dem begge.

Europas syke mann
Hjerte, nyrer, lever, rygg, ja, til og med øret svikter hos Russlands nyvalgte president. I helga antydet legene at det kan være for risikabelt å la ham gjennomgå den planlagte hjerteoperasjonen. De siste ti årene ble også Sovjetunionen styrt av dødssyke menn, så presidentens tilstand er solid forankret i tradisjonen. Kommunistriket overlevde ikke sine døende ledere. Kan Boris Jeltsin bli det nye Russlands første og siste president?

Av PETER NORMANN WAAGE
Det mange fryktet, viste seg å være et faktum. Da Boris Jeltsin plutselig forsvant fra offentligheten etter første valgomgang, var det ikke fordi han hadde mistet stemmen, som hans rådgivere sa. Han fikk et nytt infarkt. Utfordreren, Gennadij Ziuganov, forlangte at en uavhengig kommisjon skulle undersøke Jeltsins helsetilstand, men hans forslag ble ikke tatt hensyn til. De som bestemte, var Jeltsins støttespillere, og slapp nyheten om sykdommen ut, ville han ha tapt.
· · De færreste stemte på Jeltsin fordi de så helhjertet støttet ham. De ville bare ikke ha en kommunist i Kreml. Likevel ønsket ingen at landets første demokratiske valg skulle munne ut i en vemodig farse: Når folket først fikk anledning til å bestemme, bestemte de seg for en leder som er alvorlig svekket av sykdom, og som til forbløffelse likner kommunismens siste tsarer.
· · Nå, tre måneder etter Jeltsins seier, møter Russland hverdagen med en president som i beste fall vil være ute av stand til å regjere det neste halvåret, og i verste fall vil avgå ved døden i løpet av denne tida eller gi fra seg makten. Samtidig avsløres det ene valgløftet etter det andre som blanke løgner. Lønningene blir ikke betalt, i Øst-Sibir streiker tusenvis av gruvearbeidere fordi de ikke har fått penger på månedsvis. Pensjonene har ikke steget, kriminaliteten er ikke blitt mindre. Det eneste som har skjedd, er at krigen i Tsjetsjenia ser ut til å ha dabbet av.
· · Men det er ikke Jeltsins fortjeneste. I den grad han overhodet har vært i stand til å forstå hva som foregikk, har han avholdt seg fra å kommentere fredsavtalen, eller kritisere den. Aleksandr Lebed har kjempet våpenhvilen igjennom, og hans hardeste motstandere har ikke sittet ved forhandlingsbordet i Grosnyj, men i Kreml. På spørsmål om hvem som motarbeidet ham i maktapparatet, svarte han før helga: «Er det noen som støtter meg?».
· · I utgangspunktet var Lebed Jeltsins mann. Presidenten utnevnte ham til sekretær for sikkerhetsrådet og spesialutsending til Tsjetsjenia. Det var noe av det siste han rakk å gjøre før han ble syk, antakelig som oppgjør for tidligere tjenester. Lebed fikk penger til sin valgkamp av Jeltsin mot at han lovet å ikke inngå i koalisjon med de to andre sentrumsblokkene. Slik ville han trekke stemmer fra Ziuganov, og sikre Jeltsin seieren. Til gjengjeld ble Lebed lovet en posisjon i nærheten av maktens sentrum.
· · Der er det flere som trenger seg sammen, den fremste blant dem er statsminister Viktor Tsjernomyrdin. Han overtar formelt som statsoverhode når Jeltsin ikke kan skjøtte sitt embete, og skulle så galt være at presidenten dør eller blir evig svekket, må det avholdes nyvalg innen tre måneder.
· · Boris Jeltsin har overrasket tidligere. Han trives ikke med jevnt arbeid, men med skippertak. Tidligere har han vunnet nettopp fordi han så hensynsløst har brukt av krefter han kanskje ikke alltid har hatt. Dette er det han nok må betale for nå, derfor kan det være han taper denne siste gangen.
· · I så fall har Jeltsin etterlatt seg noe nytt i Russland: En formalisert prosedyre om hva som skal skje hvis tsaren faller fra. Det betyr ikke at den vil følges, men dens eksistens er tilstrekkelig for at hans tidligere yndlinger i tida som kommer vil forvandles til gribber som kretser over den syke mannen.
· · Og russerne selv? De er nok allerede lei av den farsen som går under navnet demokrati, en sterk hånd blir ingen ulempe i neste valgkamp. Men Ziuganovs og kommunismens dager er talte. Nå forberedes sceneskifte i Russland. Neste akts hovedpersoner har ennå bare små biroller.

© Dagbladet