Dobbelt opp

Kringkastingsorkestret har feiret sine femti år i helga med jubileumskonsert på NRK-maner, altså i reprise. Fredag og lørdag kveld tro de til med hva de kan i Store Studio, tradisjonen tro også direkte på lufta, med et større eller mindre publikum hjemme foran radioapparatene.

Av STÅLE WIKSHÅLAND
· · Kanskje noe av det viktigste, når åremålet skal markeres, er at de ikke lenger behøver det anonyme hjemmepublikumet som legitimering av middelmådige og konturløse prestasjoner i konsertsalen.
Det har blitt bryet verd å gå på konsert for å høre Kringkastingsorkestret. Ikke bare fordi de begynner å bli flinkere til å la være å behandle publikum i salen som betalende statister for programmakerne, men også fordi de har blitt et orkester i sin egen rett.
· · Slik beskriver orkestrets utvikling en full sirkel, tilbake til Øivind Berghs regime fra starten i 1946, der orkestret raskt kom til å spille en framtredende rolle i norsk musikkliv.
Æren for å ha brakt dem opp av en uendelig lang bølgedal og fram på podiet igjen, ut av vanrøkten som husorkester uten status, tilfaller orkestrets nåværende leder, Reidun Bergh.
Hun har gjort det uten kunstgrep, ut fra troen på at god, gammaldags orkesterpleie, med ensemblets egne kunstneriske behov i sentrum, er den eneste måten for å drive et orkester fram. Pratet om nye formidlingsformer og om massemedias krav og egenart blir snikksnakk, om ikke orkestret selv vet hva de står for og om de holder, rent musikalsk.
· · Tilsiget av ungt norsk talent av første klasse bak notepultene er én indikasjon på at hun er i ferd med å lykkes. Ari Rasilainens overbevisende profil som sjefdirigent på tredje sesongen en annen.
Slik kan man vel si at de lever sånn noenlunde med sin schizofreni, som underholdningsorkestret som også gjerne vil være et symfoniorkester, eller omvendt.
· · Jubileumskonserten viste at de sannsynligvis er uten konkurrenter i såkalt light music,og at de mangler det siste løftet for virkelig å bli et fullblods symfoniorkester.
Men hvorfor NRK fortsetter å tro at det finnes et publikum som hele tida vil ha dobbelt opp, på samme konsert, se det forblir en gåte.

© Dagbladet