SV drøfter neste århundres utfordringer på en stor konferanse i helga. Partiets ideologi er ikke lenger sosialisme, men modernisme.

Inn i SVs århundre

Erik Solheim er den eneste norske partilederen som sier at boligbeskatning er det verste han veit. Det han virkelig elsker, er framtidssamfunnets store politiske utfordringer. Når han tegner venstresidas enorme utfordringer på terskelen til det 21. århundre, lyser han av begeistring og store ambisjoner.

Se bare hva han har å si om venstresidas oppgaver etter år 2000: - Vi er sterke, handlende mennesker som selv kan forme det nye århundret. Venstresidas hovedoppgave er å holde fram det sterke, skapende menneske. Venstresidas oppgave er å innføre et økologisk menneskesyn. Venstresidas oppgave er å dreie oppmerksomheten bort fra volden og gjenreise bevisstheten om hva menneskerettigheter er. Vår oppgave er å lage et parti for det 21. århundre, intet mindre. Teknikk, velstand og politikk gir mulighetene!
· · Javel, men er dette sosialisme? Nei, Solheim bruker ikke slike merkelapper. Under hans ledelse lever sosialismen videre bare i partinavnet. For det høster han naturligvis kritikk fra de mest troende i menigheten. Det ville Kjell Magne Bondevik også ha gjort hvis kristelighet bare var å finne i partinavnet og ikke i politikken.
· · I kretsen rundt Vardøger, som med usvikelig sans for det strategisk riktige øyeblikk har lansert et temanummer med drepende Solheim-kritikk akkurat til partiets store tenkeverksted i helga - i dette tidsskriftet finner vi de skriftlærdes kritikk mot denne messias som leder partiet nærmest på nåde: «Det bør være et rimelig krav å få vite om lederen i et sosialistisk parti er tilhenger av sosialismen eller ikke.» Det verste er likevel at denne fyren har kommet seg opp og fram via mediene, ikke gjennom tung «kapitalismekritisk opposisjonell samfunnsanalyse» i interne partifora.
· · Som ved ethvert århundres slutt fylles også politiske mennesker av depresjon ved tanken på verdens elendighet. Dette «fin de siècle»s mismot kan bare avløses av håp når det nye århundres muligheter settes på dagsordenen. Det er akkurat det Erik Solheim-delen av SV nå holder så energisk på med. Egentlig er dette en form for politisk astrologi som ikke er i nærheten av den rasjonalitet vi har lov å vente fra SV. Som om det skulle virke inn på noe som helst at årenes telleverk begynner på 2 i stedet for 1!
· · SV store helgekonferanse gaper kanskje for høyt og vidt når den over tre dager forsøker å skue langt inn i framtidssamfunnets politiske utfordringer. Den samler kjente og mindre kjente navn fra norsk og nordisk samfunnsdebatt, men alt foregår i Erik Solheims futuristiske ånd. Hvis det er noen -isme som samler alle partiverkstedets tanker og resonnementer under en felles betegnelse, så er det modernismen. Begrepet er jo ikke særlig konkret, men er desto mer anvendelig fordi det underveis kan gis et hvilket som helst innhold.
· · - Det gjelder å finne det moderne, sa hun rett ut, det svenske søsterpartiets leder Gudrun Schymann, nettopp gjeninnsatt i partitoppen etter noen ukers kuropphold. Det var ikke den eneste grunnen til at hun var konferansens største trekkplaster. Gudrun Schymann klarer kortere og klarere enn noen andre på nordisk venstreside både å stille diagnosen og å foreskrive medisinen som kan revitalisere både venstrebevegelsen og velferdsstaten.
· · Den norske politiker fra venstre som deltok i debatten om velferden i går ettermiddag, var Paul Chaffey, som nå har frasagt seg gjenvalg og derfor kan si akkurat hva han vil. Hans kjetterske mening i et resonnement om finansiering av folketrygden omkring år 2032, da han selv blir pensjonist, var formet som et spørsmål: - Hva er det som er så progressivt ved budsjettunderskudd? Spørsmålet kunne ha vært stilt av enhver ansvarlig politiker, uansett partifarge, men høres nesten aldri fra venstresiden. Her ser man hva noen års opphold på Stortinget kan gjøre med en ung og radikal politiker som Chaffey: Han blir som de andre.

© Dagbladet