Ildfulle pionerer
Av HARRIET EIDE
- Når pappa ikke var full, var det et fint forhold mellom oss.
- Jeg skulle ønske at pappa ringte hjem fra jobben og spurte hvordan jeg har det.
- I påsken er det gøy, for da har far tid til oss.
Disse og andre tanker, ledsaget av tegninger fra barn over hele landet, var begynnelsen til Barnekunstmuseet, som i dag feirer tiårsjubileum.
Den russiske jøden og filmkunstneren Rafael Goldin (1920-1994), immigrant til Norge, ga ut boka «Far - sett med norske barns øyne» i 1979. Han hadde selv mistet sin far da han var guttunge. Rafael Goldin tapte også kontakten med sin egen sønn.
· · Et sår inne i ham, en iboende nysgjerrighet, grenseløs entusiasme og aldri hvilende pågangsmot ble til slutt til Barnekunstmuseet i Oslo, enestående i sitt slag i verden med en samling på 100 000 tegninger og kunstgjenstander fra hele verden. Vi hadde unnet ham å være med på feiringen av sitt livsverk, men han døde brått i 1994, bare noen dager etter at det oppsto stridigheter om rettighetene til kunstsamlingen.
Men livlige, varme og ildfulle Rafael sto ikke alene om Barnekunstmuseets etablering og drift. Hans temperamentsfull russiske kone, Alla, ga opp sin jobb som lege, og gikk inn med alle sine krefter i Barnekunstmuseet.
Museet har arrangert barnekunstutstillinger hjemme og ute i verden, utstillinger som har tatt barnets indre liv, sorg, angst og gleder alvorlig. Samlet er kanskje barnas egen kunst ved museet den viktigste dokumentasjonen i verden på barnets opplevelse av de voksne og verden, i krig som fred, fattigdom som lykke.
· · Men veien fram til et museum var ikke brulagt med medgang. Fra myndighetene kom det vakre ord, men de var treige i handling. Det var få som skjønte hva Rafael og Alla snakket om. Barnetegninger var (er?) noe vi kastet et blikk på og heiv når det ble for mange av dem. Å se på barnets kunst som man opplever den voksnes; et speil av livet i godt og vondt, var man ikke moden for.
Noen av dem som møtte Alla og Rafael på nært hold, enten det var over eksotiske middager i deres rause, gavmilde hjem eller i offisielle sammenhenger, slapp ikke unna. De fattet alvoret i deres begeistrede engasjement: At barnetegninger ikke bare er sjarmerende kludring, men ofte en hel historie om hvordan barnet har det. I dag bruker forskere og leger barnetegninger for å gjette barnets gåte. Rafael og Alla var pionerene som også så barnet som kunstner.

© Dagbladet