Å tjene penger kan være en ærlig sak. Bare feige millionærer tør ikke vise hvor rike de er.

Nyrike er ærligst
Norge utvider lauget for multimillionærer hvert år. Neste år vil staten ha et tresifret milliardbeløp på bok. Og nyrike «oppkomlinger» flæsjer skamløst Rollser, hyttetomter, fotballag, speedbåter og gud vet hva som neste år vil være selve greia i millionærbransjen. Røkkes hospits for slitne alkiser blir det neppe. Kan Gjelstens operabygg i Bjørvika være noe? Ikke det, nei.

Av SISSEL BENNECHE OSVOLD
Vi liker ikke oppkomlinger her i landet. Inntil nå. Nå er det bare pinlig politisk korrekt å heve øyenbrynet når matvarelangerne feirer seg selv med solkongefester i den tidligere og historisk anerkjente overklassens dannede lokaler, gods og herreseter. Penger lukter ikke. Men du verden som de synes.
· · Dagens nye og store penger, enten de er private eller statens, kan selvfølgelig bety sikre arbeidsplasser for menigmann, og kanskje mer enn kortvarig velstand for nasjonen. Store privatformuer er dagens adelsmerke for eierne, det nye beviset for det «nyegalitære» norske samfunnet der hver mann med initiativ i utgangspunktet står likt med Per og Pål. I motsetning til de gamle og nedarvede slektsformuer der bare familien von Treschow-Bergesen-Smevig-Astrup-Reksten fikk sitte til bords når at fasanen var skutt, østersen skulle spises og krystallet luftes.
· · Etter jappetidas grøss og gru, der penger ble flyttet uten at verdier ble skapt, er dagens super-askeladder tilsynelatende verdiskapere. I motsetning til gamle dagers føydale brukspatroner er de nye kapitalistene så mye rikere og så innviklet multinasjonale, at vi foreløpig neppe overskuer konsekvensene av deres virksomhet på lengre sikt. Vi er i mellomtida invitert til å tro dem på deres ord når de hevder at målet er samfunnets velferd og ikke privat grådighet. De har tilsynelatende skapt sine egne formuer. Med to tomme hender. Er det ikke rimelig at de da også henter ut noen millioner til privat forbruk, uten at vi andre rynker på nesa? Tja. Hvis det ikke var for at vi vet at norsk subsidielovgivning også gjelder mangemillionærer som kjøper trålere med tilhørende fiskekvoter, og at rederiene har fått kamuflert statens subsidier som skattelette.
· · Slik er den amerikanske drømmen i ferd med også å bli vår. Det er ikke lenger flaut å være rik. Tenk det. Som om ikke den «skammen» alltid har vært til å bære, enten du var postadelig godseier med shabby tweed og fiskehatt, eller er moderne eier av tjue mål hyttekjøkken med helipad, landingsplass for fars helikopter, på garasjetaket. Og fordi nesten hele nasjonen er blitt sånn passelig rike, så tilgir folket sine rikeste når de tenner sigaren med kontrakten på eneretten til en mer enn hyggelig del av verdens forekomster av fisken i havet. Det drypper da for fanden også ett og annet på oss andre, gutter.
· · Dermed blir det selvfølgelig liten sving over klassekampen. Bekymrede moralister leter etter gangbare honnørord innenfor verdidebatten, men får lite gehør hos oss «material girls in a material world». Millionærkolleger av den litt eldre skole er bekymret for den tiltakende vulgariteten, altså fraværet av den anbefalte og dannede smak som nå hersker faretruende innen bransjen der størst forveksles med best. Skipsreder Knut Utstein Kloster er bekymret for at all denne blafringen med private millioner kan provosere til uro i samfunnet, huffda, og selv er jeg ikke en gang sjalu. Ikke så lenge de nyrike holder seg i ghettoene sine og ikke truer med å flytte inn i nabolaget mitt.
· · Ikke så lenge jeg får tilhøre den tilfredse majoriteten og ingen spiller bort folketrygdfondet før jeg er forsvarlig jordet. Uro i samfunnet? Hvem skulle true oss? Den lille gruppen langtidsledige? Den større gruppen trygdede? Minstepensjonister og de kreftsyke barna på overfylte avdelinger på Ullevål sykehus? Arbeidsløse innvandrere?
· · Ta det med ro, Kloster. Vi har aldri vært nærmere den stabile, mette enighet. Husk, hos oss blir selv filosofiske forfattere mangemillionærer. Flaut å være rik? Det er mye flauere å være fattig.
Er fråtsing mer akseptert? Les dagens nyheter i Dagbladet

© Dagbladet