«Forlagshuset» - episode 716
Av TERJE MOSNES
Dette har skjedd:
I forberedelsene på å møte hardere tider har det ærverdige forlaget Gyldendal, under sin unge, dynamiske leder Geir Mork, omorganisert. I forrige ukes episode fikk den litteraturkyndige, dyktige og populære informasjonssjefen Asbjørn Øveraas tilbud om ny stilling i en kombinert markeds- og informasjonsavdeling, og svarte med å si opp etter 14 års uoppslitelig innsats. Samtidig ble direktør Paul Hedlund i datterselskapet Tiden parkert på et sidespor som «direktør i konsernet», mens det ble skumlet i de litterære cafékroker om at den oversatte skjønnlitteraturen fra nå av skulle underlegges beinharde krav til lønnsomhet. Hva skjer på Sehesteds plass? Følg med i den dramatiske serien «Forlagshuset», der nobel kulturtradisjon og gold turbokapitalisme brytes i drabelige oppgjør ...
· · Sånn kunne det vært framstilt på TV, og omtrent sånn framstilles det i virkeligheten også: Gyldendal omorganiserer, og omorganiseringer er aldri smertefrie. Dessuten tilhører Gyldendal den kategori bedrifter som voktes med argusøyne av de ytrende klasser, og da menes det fort og meget om både store og små endringer.
· · Fanespørsmålet akkurat nå er hvor mye Geir Mork akter å kommersialisere Gyldendal. Gir han bedriftsøkonomene innflytelse over de redaksjonelle beslutningene (mer børs og mindre katedral)? Skal Gordon Hølmebakks pensjonist-avgang benyttes til å avslutte et forleggeri som har gjort Gyldendal til Nord-Europas kvalitativt beste på viktig, men økonomisk ulønnsom oversatt skjønnlitteratur? Skal forlagets informasjonsvirksomhet overfor medier og salgskanaler nå utføres av durkdrevne markedsførere? Skal medarbeidere sies opp og skvises ut, alt for å øke inntjeningen i takt med markedstenkingens overveldende triumf i det sosialdemokratiske Norge anno 1996?
· · Det gjenstår å se, og det er en menneskerett å få lov til å tro det verste om sin neste. Likevel kan det vise seg klokt å holde an konklusjonene inntil det er dokumentert at Janneken Øverland i virkeligheten er en kommersiell triviapusher, at utgivelsespolitikken endres til det mer bestselgerorienterte, at medarbeidere blir sagt opp og at entusiastisk informasjon avløses av glatt markedsføring. · · For faktisk kan vi om et par år være nødt til å innrømme at Gyldendal gjorde det rette, like før boklesningen stagnerte i skimmeret fra TV-skjermene, bransjeavtalen og de virkelige kommersialistene fikk fritt spillerom.

© Dagbladet