Alle tiders torsdag
Av INGER BENTZRUD
Det skjer hvert år på en torsdag i oktober: Når klokka nærmer seg 13.00 svensk tid, sitter ambisjonsrike forfattere i alle verdenshjørner på en armlengdes avstand fra telefonen.
Ikke fullt så ambisjonsrike journalister sitter foran fjernskriveren bevæpnet med en stabel litterære oppslagsverk. Når navnet på årets nobelprisvinner i litteratur tikker inn, ca. 13.01, lyder et unisont: «Hvem f... er det?»
· · Ingen nobelpris er så myteomspunnet som den litterære. Selv tidspunktet for offentliggjøringen av vinnerens navn er hemmelig inntil et par dager i forveien. Vi vet at prisen i medisin bekjentgjøres en bestemt mandag, økonomi påfølgende tirsdag, kjemi og økonomi på onsdagen og fred på fredagen. Den litterære torsdagen har vi derimot sjelden noen klar dato på. Vi vet bare at det er «en torsdag i oktober». Vi låner en tittel fra John Steinbeck og venter oss hvert år en «Alle tiders torsdag».
· · Amerikanske John Steinbeck, som fikk prisen i 1962, kalte den «dødskysset». Han var overbevist om at all skaperkraft ville bli sugd ut av en forfatter som ble «forgylt» på denne måten. Den svenske offentligheten ga ham få trøstende ord på veien. Stockholmstidningen kalte tildelingen «et av akademiets største mistak», Aftonbladet skrev «et forferdelig feilaktig valg» og en rekke kritikere samstemte i at Steinbeck var «passé».
En annen amerikansk vinner, Saul Bellow, som fikk prisen i 1976, uttalte derimot at han «ikke tenkte å la seg trykke ned av denne laurbærkransen av tungt metall».
· · Er hele ideen om utdelingen av en litteraturpris, som i år er på 7,4 millioner svenske kroner, muligens passé? Kritikere mener at Svenska Akademin gjør valget vanskelig ved så sjelden å splitte prisen, slik praksis ofte er i medisin, fysikk og kjemi. Resultatet er at en rekke opplagte vinnere er falt ut til fordel for kompromisskandidater. På historiens liste over utstøtte finnes f.eks. Henrik Ibsen, August Strindberg, Emile Zola, James Joyce, Leo Tolstoj, Mark Twain.
· · Kjennere av Akademins arbeid hevder at det preges av to ikkelitterære hensyn: Politisk angst og geografisk kvotering. Men omstridt har det alltid vært, helt fra den franske dikteren Sully Prudhomme fikk den aller første litteraturprisen i 1901. En britisk avis skrev etter tildelingen at Prudhomme var «en annenrangs poet, som ikke hadde prestert noe på mange år». Når en svensk litteraturkritiker uttaler om årets vinner, Wislawa Szymborska, at hun er «en middelmådig skribent», innser vi at tildelingen i det minste kan kalles historisk riktig.

© Dagbladet