Begge presidentkandidatene vet hva som står på spill når de møtes til TV-debatt. De kjenner historiene om hvem som har vunnet og tapt før dem.
Skjebnetimen
NEW YORK (Dagbladet): Det er skjebnetimen for utfordrer Bob Dole. I natt blir han vurdert opp mot president Bill Clinton av nær hundre millioner seere i den første av denne valgkampens to TV-debatter mellom kandidatene. Håpløst etter i meningsmålingene har Dole sin siste sjanse til opphenting. Men Bill Clinton møter neppe ubarbert.
Av HALVOR ELVIK
Det gjorde Richard Nixon i 1960. Han virket blek og sliten mens John F. Kennedy framsto solbrun og opplagt. I folkloren om TV-debattene i presidentvalgkampene heter det at «ettermiddagsskjegget» kostet Nixon valgseieren. Velgerne som hørte debatten på radio, holdt Nixon som vinner. Det gjorde ikke TV-seerne som hadde sett «skyggen».
· · Nixon-litteraturen renner over med beskrivelser av hvordan debattene mot Kennedy seinere i livet plaget den temmelig paranoide Nixon. Da han på nytt var kandidat i 1968, unngikk han å møte Hubert Humphrey ved å insistere på at sørstatsutbryteren George Wallace måtte få delta. Nixon vant valget, og han hadde ikke til hensikt å ta nye sjanser ved å stille opp i debatter mot George McGovern i 1972. Avslaget ble grunngitt med at landet var i krig i Vietnam, og at presidenten ikke kunne snakke fritt.
· · Først i 1976-valgkampen kom TV-debattene tilbake da president Gerald Ford, som lå langt etter Jimmy Carter i meningsmålingene, utfordret utfordreren. I deres andre møte plasserte Ford Polen utenfor Østblokken i et av sine svar. Umiddelbart etter sending mente likevel et flertall av seerne at Ford hadde vunnet. Men etter at nyhetsmediene hadde gnidd Polen-tabben inn i folks bevissthet gjennom 48 timer, var det blitt flertall for Carter som vinner. Ford tapte valget med ett fattig prosentpoeng. Hadde han vunnet uten den pinlige Polen-forsnakkelsen? I 76-valgkampen debatterte også de daværende visepresidentkandidatene Walter Mondale og Bob Dole. Det var der Bob Dole sa at alle kriger i vårt århundre har vært «demokratenes kriger». Første og andre verdenskrig inkludert.
· · Da president Jimmy Carter møtte Ronald Reagan i 1980, gikk presidenten på offensiven med eksempler fra utfordrerens tid som guvernør i California. Etter et par runder sa Reagan, lettere oppgitt, «nå er du i gang igjen,» og fikk Carter til å virke smålig og pirkete. Men Reagans knockout kom med følgende spørsmål til velgerne: «Har du det bedre i dag enn for fire år siden?» I natt kommer Bill Clinton både til å stille dette spørsmålet, og selv besvare det med «ja» på alle punkter.
· · I 1984 ble Ronald Reagan den første presidenten med ledelse i meningsmålingene som var villig til å møte utfordreren Walter Mondale ansikt til ansikt foran TV-kameraene, slik Bill Clinton nå gjør med Bob Dole. Men det holdt på å gå helt galt for Reagan i den første debatten. Han var da 73 år, like gammel som Dole er i dag. I et av sine svar snakket han seg ut på motorvei 101 som går langs kysten i California, og mistet tråden. Brått ble presidentens alder valgkampens store tema. I den neste debatten viste en utspørrer til at John F. Kennedy gikk flere døgn uten søvn under Cuba-krisen, og spurte Reagan «Er De i tvil om De ville kunne klare det samme, hr. president?»
· · «Overhodet ikke. Og jeg vil gjerne si at jeg ikke kommer til å gjøre alder til tema i valgkampen. Jeg vil ikke utnytte politisk at min motstander er ung og uerfaren.» Walter Mondale sto der svarløs med et merkelig smil. Smilet og kroppsspråket viste at han øyeblikkelig forsto at Reagan elegant hadde uskadeliggjort det eneste tema som kunne hindret gjenvalg for presidenten.
· · Michael Dukakis ødela mye av sin sjanse mot George Bush i 1988 ved å svare som en kriminolog, og ikke som en kjærlig ektemann, da han ble spurt om han ville endre syn på dødsstraff dersom kona Kitty ble voldtatt og drept.
Og mens Bill Clinton åpenbart trivdes i TV-møtet med velgerne i 1992, fanget kameraene inn George Bush idet han kikket på klokka og tydelig ønsket seg langt vekk. Velgerne lot ham svi for det. I natt er det Dole mot Clinton.
Dagbladet følger den amerikanske presidentkampanjen. I dag: "Dole håper på skatteparadis".