Romantikk uten datering
Av HARALD FLOR
For ei tid siden traff jeg et par tyske kunstformidlere på Oslo-besøk, som var undrende overfor den romantiske holdningen i Håvard Vikhagens maleri. Den hørte 80-tallet og Anselm Kiefer til, mente de kontinentale.
Hos oss kom romantikken som tysk import for snart 200 år siden, og siden fins den med forskjellige uttrykk og ulik styrke innenfor alle kapitler av vår korte kunsthistorie. Oslo Kunstforening, som var noe av en romantisk bastion i forrige århundre - og den institusjon der stilromantikerne sto fram i full bredde i 1970, tar nå opp denne tradisjonen med utstillingen «Stevnemøter». Kunsthistorikeren Holger Koefoed er faglig ansvarlig og står for billedutvalget.
· · Han har latt raden av romantiske rendezvouser skje over sekel- og stilgrenser, og disse møtene i maleri gjør opp med myten om at bare en bestemt form for figurasjon har hevd på denne tradisjonen. Rolf Nesch-eleven Olav Strømme ble i ettertid karakterisert som «30-årsmodernist», men står her tydelig fram som et viktig bindeledd mellom 1800-tallsromantikeren Balke og dagens malere som Ørnulf Opdahl og Bjørn Sigurd Tufta. Modernismens mange oppbrudd var sjelden det totale tabula rasa i forhold til tradisjonen, men rommer ofte overraskende stevnemøter med fortida.
· · Balke fikk formet sitt billedsyn i Dresden, hvor han kunne drive sin Caspar David Friedrich-influerte regi av måneskinnsstemninger ut mot romantiske kitsch-effekter. Hans seinere sjøreise langs Nord-Norges kyst satte kunstneren på helt andre prøver enn å regissere dovne innseilinger ved natt, og møtet med den overveldende naturen og dens ubendige krefter ble en kilde til den sublime karakteren i hans seinere maleri. Det er da også Balkes håndtering av disse emosjonelt rystende opplevelsene som grep - og griper - seinere generasjoners kunstnere.
· · I Ingrid Lydersens nyutkomne bok «På sporet av det norske» holder både Odd Nerdrum og Frans Widerberg fram Lars Hertervig som et tilsvarende eksempel. Både Hertervigs og August Cappelens scener av dødsmerkete skoglandskap har gitt næring til flere av våre dagers ekspressive og depressive natursyner i og utenfor maleriet. Ja, selv hos 90-tallets fotogenerasjon ser man at den ironiske distansen kan vike for romantikkens alvor.

© Dagbladet