Debatten i presidentvalgkampen ble dømt uavgjort mellom president Bill Clinton og Bob Dole. Men kvelden hadde en seierherre, Den alminnelige dannelse i politikken.

Politisk søndag
NEW YORK (Dagbladet): Det var søndag, og de oppførte seg slik at mødrene kunne være stolte av sine sønner, og viste at de, mot høye odds, hadde fått en god oppdragelse i hjemmet. De sa til sine nær hundre millioner landsmenn som så på, at de er uenige, men faktisk liker hverandre. Og Dole fortalte at de to, i Det hvite hus, hadde snakket sammen om sine mødre.

Av HALVOR ELVIK
Virginia og Bina ville ikke behøvd å skamme seg over sin Bill og sin Bob denne kvelden. Og det må ha vært den dannete tonen i debatten som ga rom til bisetningen om samtalen de to hadde hatt i Det hvite hus om mødrene sine. Et glimt av intimitet mellom motstandere. Begge lyktes i å vise TV-seerne at mannjevningen i Hartford sto mellom to politikere så vidt på hver sin side av et politisk sentrum som riktignok ligger godt til høyre på en norsk skala.
· · De har flere likhetspunkter enn forskjeller og deler opplevelsen av å ha klart seg gjennom mye motgang. Det skinner gjennom hos den mer ordknappe og tilbakeholdne Bob Dole at han gir moren mye av æren for utholdenheten og grunnfjellet i seg, formet i et fattig Kansas under depresjonen, og hardt prøvet i kampen mot sine invalidiserende krigsskader etter 1945. Bill Clintons mor ga ham den ballasten han har behøvd på den lange veien fra småbylivet i Arkansas med en alkoholisert stefar som mishandlet moren, til landets høyeste embete. Og han har brukt mange anledninger til å takke henne offentlig.
· · John F. Kennedy er Clintons store ideal helt fra den gangen han håndhilste på presidenten som en av de «unge ledere» som lokalsamfunnet hadde sendt til Washington. Som politiker har han mange av Kennedys sterke sider, og kanskje alle hans svake. Pluss noen til. Men der Kennedy ble omgitt av kjærlig mystikk, er Clinton ofte gjenstand for hatefull forakt. Er en del av forklaringen Kennedys klasse og farens millioner i banken?
· · Clinton-haterne ville og ventet at Dole skulle rive presidenten ned med angrep på hans troverdighet. Visst var det noen henvisninger til Whitewater, men hovedbudskapet fra Dole var at han ikke vil drive en sånn valgkamp, men en «valgkamp om saker». Indirekte stilte han spørsmål ved presidentens troverdighet da han framstilte det som sin egen fremste styrke at «Bob Dole er til å stole på». Men alt lå trygt innenfor grensene av en oppriktig politisk debatt.
· · For de amerikanske TV-seerne var den halvannen time lange sendingen en oppsiktsvekkende sjeldenhet. Debattlederen Jim Lehrer er en blanding av Aftenposten-redaktør Per Norvik og NRKs Haagen Ringnes. Lehrer har skrevet at debattlederen bør forberede seg foran speilet hver morgen med ordene: «Dette handler om dem. Ikke om meg.» På søndag fulgte han sitt eget råd, og kontrasten til mange brølende kjempeegoer på amerikanske (og norske) TV-skjermer var slående.
· · Sendingen rullet uten avbrudd av reklame verken for firehjulstrekkere, pizza, joggesko eller hodepinetabletter. Det var bare en trudelutt i starten. Resten var ordet. Debattene i presidentvalgkampen er blitt et nasjonalt rituale som, slik det ble framført søndag kveld, er totalt renset for alle avledende og distraherende elementer som ellers dominerer, ja forurenser, amerikansk samfunnsliv.
· · Det bidro til atmosfæren at begge debattantene brukte og viste sin vel utviklete sans for humor og en god latter. Bob Dole må få prisen for kveldens beste «enlinjer» da han sa (litt kronglete oversatt for poengets skyld): «En dag i Senatet kom jeg til å si «Mine herrer, må jeg få utsette hukommelsen deres for en viss beskatning ...», og Ted Kennedy spratt opp og utbrøt: «Hvorfor har ingen tenkt på det før?»
· · Men Clinton ble ikke hengende langt etter da Dole angrep ham for å være «liberal», et fyord i Amerika, og presidenten kalte anklagen «republikanernes gammelpop». Han skåret også da Dole kritiserte ham fordi han ikke bare svarte «Ingen kommentar» på et spørsmål om benådninger til Clintons dømte forretningsforbindelser i Arkansas. Da ordet gikk til Clinton, svarte han, nettopp - «Ingen kommentar».
· · Men i dag gjør begge krav på seieren på søndag, for slik er politikkens hverdag.

© Dagbladet