Gunnar Berge er verdensmester i distriktspolitikk. Men i Norge forlanges det mer, for vi har så høyt nasjonalt nivå.
Trøbbel i utkantene
Gunnar Berge mener at Norge fortsatt er verdensmester i distriktsutbygging. Det gjentok han i sin redegjørelse i Stortinget i går. Men opposisjonspartiene gjorde straks sitt beste for å rive ham ned fra seierspallen. Senterpartiet, som mener det har hevd på NM-tittelen i denne greinen, stilte med sine lokale stjerner for å ta glansen fra Berge.
Av ARNE FINBORUD
Og så kan vi saktens spørre om det er slik stelt med Berge som det var med norsk skisport helt til en finne fant på å hoppe med hendene på baklomma og en amerikaner begynte å skøyte med ski på beina. Da ble vi raskt akterutseilt og måtte starte på nytt igjen. Det er liten trøst for Berge at det er så dårlig internasjonal konkurranse i distriktsutbygging. For i Norge er nivået så høyt og sporten så folkekjær. En statsråd kan lett komme i bakleksa hvis han tar noen hvileskjær. Da straffes han av velgerne.
· · Det er nettopp det Gunnar Berge og Arbeiderpartiet nå risikerer. Enkelte meningsmålinger, særlig fra Nord-Norge, tyder på at det kan gå riktig ille for Arbeiderpartiet ved valget neste år. Det er heller ingen tvil om at Senterpartiet er den store utfordreren. I denne sammenhengen er det mager trøst at Arbeiderpartiet står så pass sterkt i de folkerike fylkene sørpå, at det kompenserer for velgertapet.
· · Det viser seg nå at folketallet i mange utkantkommuner går ned. Senterpartiet la fram tall som viser at i 1995 var hele 218 kommuner rammet av nedgang. Ved sida av Nord-Norge er det særlig det indre Østlandet som svekkes. Men enda verre er alders- og kjønnssammensetningen blant de innbyggerne som blir igjen. Det er eldre folk og mange ungkarer. Det blir det få barn av. Endrer ikke dette mønsteret seg, kan vi om et tiår eller to få dramatiske endringer både i bosetting og næringsstruktur i landet. Det vil også endre kulturlandskapet, slik det har skjedd i store deler av Sverige.
· · Gunnar Berges svar på disse utfordringene ligger først og fremst i hans regiontenking. Han vil skape sterke regionsentra av typen Alta, Tromsø og Førde for å demme opp for fraflyttingen. På den måten kan folketallet i de enkelte fylkene holdes oppe, mens ingen kan tvinge folk til å bo i utkantene, som han sier. Men det er jo ikke slik at folk velger hvor de vil bo. Finnes ikke arbeidsplasser, ja, så flytter man. Helst skal det være interessante arbeidsplasser også, som passer til utdanningen.
· · Opposisjonen etterlyser nye virkemidler, og dem hadde Berge få av. Men det må han nok snart se å skaffe seg. Det inntrykket ble klart befestet av de to stjerneordførerne fra Senterpartiet som har reddet hver sin bedrift det siste året. Ola Ullern stilte fra Rjukan og selvsagt Åse Grønlien Østmoe fra Rena. Etter det som skjedde på Rena, er det ikke lenger mulig for regjeringen å satse på SND som redningsplanke for distriktene. Hadde SND fått viljen sin, hadde Rena vært død to ganger. Grønlien Østmoe kunne i går opplyse at Jens Stoltenberg i møte med henne hadde sagt at toget var gått for den bedriften. Tinn-ordføreren var mest opptatt av å knuse myten om at distriktene får almisser. Det er ikke småtteri av verdier Rjukan har tilført både Hydro og storsamfunnet opp gjennom åra. Det samme kan sies om svært mange andre lokalsamfunn. Men nå kommersialiseres infrastrukturen i samfunnet. Det som før var innsatsfaktorer som post, tele og energi er blitt bunnlinje i bedriftsregnskaper.
· · Innvendingene mot denne situasjonsbeskrivelsen er mange og velkjente. Gunnar Berge har selvsagt rett i at vi bruker budsjetter og andre midler svært så aktivt for å påvirke utviklingen både når det gjelder bosetting og næringsliv. Men at Arbeiderpartiet er i ferd med å skaffe seg et alvorlig distriktsproblem, er det liten tvil om. Hvis regjeringen nå også spenner Kjell Inge Røkke for sin fiskeripolitiske vogn, kan det lett renne over i nord. Det har ikke Arbeiderpartiet råd til.