Statsminister John Major ble hyllet under landsmøtet i Bournemouth, men det kan bli hans siste. Det konservative partiet godtar ikke tapere og fjerner ham hvis han taper.

Synkende Major?

BOURNEMOUTH (Dagbladet): De konservative avsluttet landsmøtet med å synge «Land of Hope and Glory» om igjen og om igjen, mens de viftet med flagg og jublet for John Major. Sangen brukes på avslutningen av promenadekonsertene, og dette kan være avslutningen for John Major som leder.

Av JAN TYSTAD
Alle såkalte eksperter sa da landsmøtet startet: Det konservative partiet er et synkende skip, de konservative er slitne. Men de sa det samme i 1992, og John Major gikk hen og vant valget. Han kan gjøre det igjen.
Det var ingen dårlig stemning i Bournemouth. John Major lovet mer penger til helsevesenet i åra framover. Han lovet å slå til mot unge kriminelle som skal holdes inne i helgene ved hjelp av elektroniske bånd rundt føttene. Bøllene skal ikke få gå på fotballkamp, de skal heller ikke få gå ut om kvelden i helgene. Mer straff og mindre diskusjon om årsaken til kriminaliteten er som vanlig de konservatives løsning. Margaret Thatcher var tilbake på scenen, omfavnet John Major og erklærte at han er den eneste som kan redde landet fra den verst tenkelige skjebne, en Labour-regjering.
· · Når valget kommer til høsten, har partiet styrt sammenhengende i 18 år, og John Major lovet en femte valgseier. De ligger 20-30 prosent under Labour i meningsmålingene, men regner med økonomisk oppsving og bedre tider neste år.
· · Statsminister John Major ble riktig folkelig på dette landsmøtet. Partiformannen Brian Mawhinney framstilte ham som en mann av folket i motsetning til Labour-leder Tony Blair. John Major arbeidet seg opp fra fattige kår i London-bydelen Brixton. Han nådde toppen takket være egen innsats. Tony Blair derimot kom fra en velstående middelklassefamilie og fikk sin skolegang på private skoler. Underforstått har han ikke behøvd å arbeide hardt noen gang.
· · Kontrasten mellom Labours og de konservatives landsmøter var påfallende. Labour holdt et medieshow med farger og videofilmer, mens de konservative tonet ned den ytre prakten og i stedet ga medlemmene en sjanse til å stille politikerne direkte spørsmål. Onsdag var statsminister John Major i ilden. Han kastet jakka og svarte på spørsmål fra salen i en time. Hensikten var å vise at partiet er folkelig, og at lederen lytter til den vanlige mann. Men nå er ikke delegatene på det konservative landsmøtet så alminnelige, restaurantene i møtesenteret serverte champagne og skalldyr i stedet for fish and chips.
· · Trass i alle forsøk på å bevare smilet og optimismen, står problemene i kø. De aller siste foran landsmøtet var The Guardians angrep på tidligere juniorminister Neil Hamilton for å være en snusket politiker. Avisa påviste at han hadde tatt imot penger og andre gaver for å stille spørsmål i Underhuset. Han gikk til sak, men trakk den i siste øyeblikk. Nå granskes han av Underhusets nye kontrollkommisjon.
· · Deretter gikk lord McAlpine ut av partiet og over til sir James Goldsmiths Folkeavstemningsparti. McAlpine er en nær venn av Margaret Thatcher og en flink pengeinnsamler for Det konservative partiet. Han mener partiet må vurdere sitt medlemskap i EU og la folket si sin mening i en folkeavstemning. Tapet av ham var et slag for partiet.
· · Juniorministeren i Finansdepartementet, David Heatcoat-Amery, trakk seg fordi han er uenig i regjeringens holdning til den felles myntenheten euro. Han mener regjeringen er for vaklende, den må si klart nei til å oppgi pundet.
· · Europa er det farlige spørsmålet for Det konservative partiet. Det har splittet partiet i lang tid. Det kan i verste fall føre til to konservative partier hvis de taper valget. De konservative har fått et geriljaparti å slåss mot, det såkalte Folkeavstemningspartiet til milliardæren sir James Goldsmith. Han kan ta stemmer fra de konservative og bidra til en Labour-seier.
· · John Major oppfordret til samling, men når landsmøtet er over, begynner hverdagen i Underhuset. EU-skeptikerne, som Major i sin tid kalte bastards (drittsekker), vil sette ham under press hver gang det skal stemmes over et EU-direktiv eller et lovforslag som gjelder britenes EU-medlemskap.
· · Det er de konservative som er det splittede partiet, Labour er samlet fordi opposisjonen der holder munn. Britene liker ikke splittede partier, og hvis ikke Labour-lederen Tony Blair gjør en tabbe, skulle han ha gode sjanser til å vinne neste valg, som trolig blir holdt i mai neste år.

© Dagbladet