DAGBLADET [Ledere] [Kommentar og kronikk] [Anmeldelser ] [Skribenter] [Kulturdebatten] [S&Oring;K]

Myten Malraux
Av VIBEKE KNOOP RACHLINE
PARIS (Dagbladet): Ingen vet bedre enn franskmennene å ta vare på sine tenkere og kulturpersonligheter. Høsten er viet André Malraux. Han - den engasjerte - skal bli det nye idealet for fransk ungdom. På 20-årsdagen for hans død, 23. november, skal Malraux' levninger overføres til Panthéon. President Chirac skal tale. Myten må holdes ved like.
Det er ikke helt klart hvilken Malraux som feires. Det kan like gjerne være forfatteren av «Menneskets tilstand» eller av «Håpet» som kulturministeren, forkjemperen i den spanske borgerkrigen eller de Gaulles tro støtte, som i 1968 organiserte høyresidas svar på studentopprøret med en million mennesker på Champs-Élysées.
· · Det spiller ingen rolle, bare det er mulig å feire. Den franske republikken elsker pomp og prakt. Seansen 23. november kommer til å bli litt av et skue. Men Chirac som hovedtaler holder ikke mål. Det er nettopp her, på Panthéon, Frankrikes minnehall og gravplass for store personligheter, Malraux holdt en av sine beste taler, til minne om motstandsbevegelsens legendariske leder Jean Moulin.
· · - Ideer er ikke til for å tenkes, men for å leves, sa Malraux. Det gjorde han til de grader selv. Malraux var engasjert antikolonialist og antifascist fra første stund, samt fascinert av Asia. I 1933 fikk han Goncourt-prisen for «Menneskets tilstand» om den kinesiske borgerkrigen. Han ble trukket mot den spanske borgerkrigen som en magnet, deltok aktivt på republikanernes side og skrev romanen «Håpet» som seinere ble film. Pussig nok følte han ikke samme engasjementet i annen verdenskrig, og ble først med i motstandsbevegelsen i mars 1944, men gjorde da mer på noen måneder enn andre på flere år.
· · Etter krigen dukker en ny Malraux opp. Fascinert av de Gaulle, helten, som han blir informasjonsminister og seinere kulturminister for. Han gjorde riktignok mer ut av den rollen enn de fleste.
- Jeg har lært at et liv ikke er verdt noe, men at ikke noe er mer verdt enn et liv, sa Malraux. Nå skal hans liv tjene som forbilde for dagens unge. Hundretusener av plakater med hans bilde og budskap pryder i disse tider franske vegger. En får håpe ikke de unge følger hans eksempel på alle områder. Malraux var henfallen til opium, og full av ukontrollerte gester. En myte, sier franskmennene.


[ :nyheter | :meninger | :sport | :nett | :respons | :guiden | :spill | :annonser ]

© Dagbladet