Hittil har det vært opplest og vedtatt at Arbeiderpartiet er dømt til å regjere etter valget neste år uansett valgresultat. Det er ikke lenger så sikkert.

Svarteper mot Gro

Det er lett å avfeie gårsdagens trontaledebatt med den vanlige konklusjonen at opposisjonen fortsatt både er maktesløs og sprikende, og at Arbeiderpartiet derfor sitter like trygt som før. Men det vil være for lettvint å hevde at dette vil vare ved også etter valget neste år uansett hvordan valgutfallet blir. Opposisjonspartiene kan like gjerne sette i gang et svarteper-spill som kan velte regjeringen.

Av ARNE FINBORUD
Det som skjedde i går var at både Kristelig Folkeparti og Venstre sa klart fra at partiene foretrekker et samarbeid i sentrum når det ikke går an å få i stand en tradisjonell borgerlig koalisjon. Og det gjør det som kjent ikke. I løpet av høsten skal dette sentrumssamarbeidet utmeisles gjennom budsjettbehandlingen i Stortinget. Planen er at ved juletider skal et nytt politisk alternativ se dagen. Og så skal velgerne lokkes eller frastøtes av det fram mot valget.
· · Ingen vet hvordan dette vil gå. Men det nye og viktige er at alle tre partiene nå forplikter seg til å stille opp mot Arbeiderpartiet etter valget. Da fanger bordet. Etter alle solemerker vil det være et flertall mot den sittende regjeringen på Stortinget. Det er det også i dag, selv om det ikke virker slik. Men forskjellen er at etter neste valg vil flertallet ha til hensikt å velte regjeringen, for det vil partiene gå til valg på. Da vil Høyre komme i en forferdelig knipe i valget mellom Arbeiderpartiet og en sentrumsregjering. Og det er nettopp dette som er Jan Petersens mareritt. Enn om sentrumspartiene stiller med Kjell Magne Bondevik som statsministerkandidat, slik Lars Sponheim går inn for? Det er slett ikke utenkelig, fordi KrF på mange måter blir sentrum blant sentrumspartiene, og dermed det mest samlende. Hvis KrF og Venstre til sammen blir større enn Senterpartiet, stiller Bondevik også sterkt. Jeg kan vanskelig tenke meg at Høyre da vil våge å la Arbeiderpartiet fortsette ved makten.
· · Selvsagt er det mye kannestøperier bak et slikt scenario, men dagens meningsmålinger gir ingen klare holdepunkter for hva som kan skje. Jan Petersens håp ligger i en betydelig framgang ved valget, og at Høyre blir større enn sentrum til sammen. Da kan kanskje sentrum splittes, særlig hvis Senterpartiet i tillegg svekkes betydelig. Men kommer Anne Enger Lahnstein krypende til Høyre av den grunn? Aldri. Da står hun heller fast ved sitt veivalg fra 1990, og lar Arbeiderpartiet fortsette.
· · Utgangspunktet for alle slike spekulasjoner er at det heller ikke neste periode blir noen flertallsregjering. Ethvert tenkelig alternativ må ut i annenhåndsmarkedet for å søke støtte. Heller ikke en koalisjon etter Syse-modellen vil få flertall, fordi Fremskrittspartiet nekter å stille opp som stemmekveg. Dette ser Høyre bort fra, for det ødelegger Petersens opplegg. Ethvert Høyre-alternativ vil derfor mangle flertall.
· · Hvis vi ser for oss et valgresultat noenlunde slik meningsmålingene er i dag, vil Arbeiderpartiets statsminister, hvem det nå er, måtte konstatere at det vil være et flertall på Stortinget som ønsker en eller annen ny regjering. Det er dette som vil være den store og avgjørende forskjellen fra 1993, da ingen ønsket et skifte. Dermed må noe skje. Den prosessen kan godt ende i ingen ting, slik at verken sentrum eller Høyre vinner spillet som utløses av valget. Men opposisjonspartiene vil ikke sitte med hendene i fanget og ikke foreta seg noen ting som helst, slik som sist. Det har vi nå fått klar beskjed om, og det vil partiene være forpliktet av. Så får tida vise hvem som blir sittende igjen med svarteper. Men det kan i det minste gi litt røre både foran og etter valget. Og det kan norsk politikk trenge.

© Dagbladet