I dag velger finnene sine representanter til Europa-parlamentet. Det skjer med en besluttsomhet som er typisk for et land hvor samholdet er kjøpt med blod fra borger- og vinterkrig, og hvor pragmatisme er en nasjonal dyd.

Skogene synger
HELSINGFORS (Dagbladet): Norge kan fornemt strekke seg i stinn oljeformue og diskutere Midtøsten. Sverige må venne seg til en ny børste som heter Persson. Danmark er en yndig lilleputt som teller penger - og på Island er det vulkanutbrudd. I dette ganske fargerike fellesskap framstår Finland som en nasjon med et klart program. Men bak troen på EU synger skogene. Det handler om de nære og nasjonale interesser.

Av JOHN O. EGELAND
Samtaler med finske politikere bekrefter at det er det nasjonale, ikke det internasjonale, som er drivkraften bak landets EU-engasjement. Europa-politikken er laftet med finsk tømmer: Konsensus, pragmatisme og sikkerhetspolitikk. I sum fremstår det nye Finland med et program i tre punkter: Beinhard økonomisk politikk, full satsing på mulighetene i EU og en meget aktiv utenriks- og militærpolitikk når det gjelder de baltiske land. Dette er kjernepunktene i finsk politikk, og innenfor denne rammen har partiene bare taktiske posisjoner.
· · Nå skal ingen tro at finnene har glemt Ivan. Finland er væpnet til tennene, kan mobilisere 400 000 soldater og satser mer på forsvaret enn noe annet nordisk land. Men Russland er ikke lenger en slagbjørn utenfor sitt territorium. Bamsen spiser blåbær, og det gjør at finnene kan vende ett av sine to øyne mot Europa og Østersjøen. Det andre følger vaktsomt med på hva som skjer på Kola.
· · Den nye geopolitiske situasjonen gjør at finnene endelig kan forfølge sine historiske, politiske og økonomiske interesser. Statsminister Paavo Lipponen plasserer disse rutinemessig: Triangelet mellom Berlin, Moskva og Stockholm. Dette trianglets tyngdepunkt ligger langt fra Oslo.
· · - Mainstream, sier Lipponen og gir formelen for Finlands holdning til EU-medlemskapet. Finland vil ikke være en frynse på østre flanke, men en aktiv spiller og premissleverandør i EU. Derfor inntog i den europeiske valutaunion og en pågående nasjonal dugnad for å være med fra start i den økonomiske og monetære union (ØMU).
· · Paavo Lipponen lar sitt engelske mantra («mainstream») synke inn der han tar imot en håndfull norske journalister i sitt enkle kontor i Riksdagen. Han har ryggtavle som en malmfuru, never som kan legge en bjørn i bakken, et tempo i sine resonnementer han må ha lært av finsk fjernsynsteater og et smil som jager skyene vekk. Lipponen er mer finsk enn Mannerheim, og hans politiske basis er definitivt bredere. Sosialdemokraten styrer en regjering som spenner fra Venstreforbundet (et finsk SV med sterk kommunistfortid) til Samlingspartiet (tilsvarende Høyre). Den eneste reelle opposisjonen er det finske Senterpartiet som ledes av EU-tilhengeren Esko Aho, også kalt Finlands Kennedy.
· · Der Aho er elegant og kjapp i replikk og konfeksjon, er Lipponen tung i steget. Men det er nok statsministeren som dirrer mest i takt med den rare strengen som Finland er. Her vibrerer våte graner og tungsindig tango, men også en spenstighet, et raffinement og en livsglede som nesten er unordisk.
· · Som nordmenn er vi vant til å holde oss med myter om våre brødre i øst, akkurat som finnene tror vi er fiskere som kan gå på ski. Vårt fellesskap bygger for en stor del på historie: Vi er begge unge nasjoner som ble skutt ut av naboland med koloniale og nordiske ambisjoner, vi har opplevd krig på vår jord i nær fortid.
· · Men nå er tida inne til at vi bør få øye på det nye Finland. Det er en nasjon med en ny selvbevissthet knyttet til Europa og Østersjøen. NATO-medlemskap står ikke på dagsordenen. Men det er typisk at NATO ikke lenger er et banneord i finsk politikk, men en "opsjon". Vi skal også følge med i finnenes meget aktive politikk når det gjelder de baltiske land, særlig Estland som språklig og kulturelt står nær Finland. Det er ikke helt tilfeldig at en embetsmann i det finske forsvarsdepartementet kan omtale Estand som «vårt fjerde militærdistrikt». Finland har utdannet halvparten av alle estiske offiserer, Estlands forvarsdoktrine bygger på den finske, og grensekontrollen er designet i Suomi.
· · For Norge er dette viktig og spennende. Vi har fått en nabo med et ambisiøst forhold til EU og en målrettet interessepolitikk i nærområdene. Vi må passe oss så vi ikke renner ut i Atlanterhavet.

© Dagbladet