Operadebatt på stedet hvil
Av HANS ROSSIN’E
Vi har nok en gang vært igjennom en runde med operadebatt denne høsten, uten at konkretiseringen av planene om nytt operabygg er kommet særlig videre. Kløktige debattanter har nå nesten klart å vri debatten dit hen at den blir et spørsmål om vi skal ha en opera eller ikke, og blir debatten stående her, har vi kommet så langt det er mulig en kulturdiskusjonens evighetsmaskin i Norge.
· · Motargumentene mot et nytt operabygg, og spesielt et operabygg på Vestbanen, kan, hvis man forenkler en smule, hovedsakelig deles inn i fire populistiske hovedkategorier. Det er for det første den stupide populismen. For det andre er det den distriktsvennlige populismen. Dernest er det den knallharde Youngstorg-populismen. Og endelig er det den instrumentelle populismen som vil ha operabygg i Bjørvika som et slags byutviklingslokomotiv for et næringspolitisk samfunnsregnskap ingen har sett tallene til.
· · Det er dette kulturminister Åse Kleveland står overfor. Men i motsetning til for hundre år siden, da selvstendighetsbestrebelsene og den positive nasjonalismen feide over landet og bygde kulturelle praktbygg så det grein etter, er det oppsiktsvekkende få i norsk kulturliv som i dag er gått entusiastisk ut med støtte til Åse Klevelands planer. Grunnene til det kan sannsynligvis forklares, og formodentlig er ikke det heller årsaken til at kulturministeren nå synes å ha falt av lasset i operabyggsaken. Åse Kleveland har nemlig vært påfallende passiv under høstens operadebatt, hun har sågar «fristilt seg» i lokaliseringsspørsmålet. Det kan tyde på ett av to. Enten har kulturministeren gitt opp å kjempe mot den harde indre øst-kjerne i Arbeiderpartiet som enten vil ha ny opera til Bjørvika eller den gamle på Youngstorget. Eller så har tungvekterne i regjeringen og i Arbeiderpartiet nå rett og slett umyndiggjort kulturministeren i denne saken.
· · Kulturministeren har lovet at hun skal legge operasaken fram for Stortinget neste vår. Men det skal ikke mye politisk teft til for å skjønne at stortingspolitikerne neppe er særlig lystne på å behandle den i et valgår. Da står vi igjen med en operasak på stedet hvil i et land som har et statsbudsjett med overskudd på 40 milliarder. Kanskje er stillstanden tross alt bedre enn at Oslos annenrangs kommunepolitikere får innflytelse i denne saken. De har nemlig allerede glemt Galleri Oslo-fadesen, de har ikke skjønt at Telenor og Fred. Olsen drar næringsutviklingen vestover og at politiske vedtak ikke kan skape liv i en ikke-eksisterende bydel.

© Dagbladet