Med Lebeds avgang er det tilsynelatende blitt ro i Kreml. President Jeltsin venter på operasjon, og hans menn styrer i Russland. Men i samfunnet vokser uroen - og tilliten til Lebed.

Lebeds popularitet

Aleksandr Lebed gikk i teater like etter at han var blitt sparket av Jeltsin - og ble mottatt med stående applaus. For i Russland er mistilliten til staten så sterk at enhver politiker som forstøtes av sentralmakten, blir folkets helt. Det så vi med Jeltsin. Det ser vi med Lebed. Og det har lite å gjøre med den politikk de står for.

Av PETER NORMANN WAAGE
Vesten synes å ha slått seg til ro med at Russland har gjennomført et presidentvalg, og at inflasjonen er stabilisert. At valget førte en dødssyk president tilbake til makten fordi han var sminket som vital rockestjerne, og at et av virkemidlene i kampen mot inflasjonen ikke er å utbetale lønn, sies det lite om. Heller ikke hører vi stort om streikende gruvearbeidere, eller sult i de militære rekker. Alt dette snakker derimot Aleksandr Lebed om.
· · Allerede tidlig i vår var det klart at Jeltsin benyttet så store summer på krigen i Tsjetsjenia og sin egen valgkamp, at Russland ville komme i en dyp økonomisk krise i løpet av høsten og vinteren. Jeltsins valgseier har gjort vondt til verre. Russerne er om mulig mindre vant med valgløfter enn valg, og Jeltsin lovet dem både lønn, mindre kriminalitet og slutt på krigen i Tsjetsjenia. Krigen er slutt - takket være ham som nå er falt i unåde. At den Jeltsin-tro karrierepolitikeren Ivan Rybkin nå overtar Lebeds stilling og forhandler videre med tsjetsjenerne, gir ikke den nåværende statsmakten poeng i folkets øyne.
· · Det Jeltsin og hans menn står igjen med, er skylda for at lønningene uteblir og kriminaliteten er som før. I Moskva begynner butikkene så smått å tømmes for varer, folk har stadig mindre penger å rutte med, og får mindre og mindre tiltro til det forjettede demokratiet. Den varslede krisen begynner å avtegne seg, som en forsterket mistillit til stat og sentralmakt. Den rest av tillit som er igjen, kommer den forstøtte til gode.
· · Det er først og fremst statsansatte som ikke får lønn. De som arbeider for private firmaer, eller foretak med hovedsete utenfor de store byene, får stort sett pengene sine. Til gjengjeld betaler ikke firmaene skatt til staten. Derfor besluttet Jeltsin-regjeringen for en tid tilbake at skattepolitiet kunne beholde ti prosent av hva det klarte å kreve inn. Fra før var det en av de best bevæpnede politistyrkene i landet. Det skal ikke mye fantasi til for å forestille seg at en statsmakt som tar slike virkemidler i bruk, ikke stiller særlig sterkt i kampen mot korrupsjon og kriminalitet.
· · Aleksandr Lebed erklærte krig mot forbryterveldet, og gikk kort tid etter innsettelsen som sikkerhetssjef til kamp mot sine kolleger i statsadministrasjonen. Dette husker folk. Man vet at han bidro til at den forhatte livvaktsjefen Aleksandr Korsjakov ble sparket; han har ord på seg for å være en av de mest korrupte og maktglade i den tidligere garde. At Lebed nylig lanserte Korsjakov som sin partner, trekker man mer på skuldrene av.
· · Det skal mer til for å rive en forstøtt kronprins ned av pidestallen i Russland. Det så vi i Jeltsins karriere, han ble sparket av Gorbatsjov, med den følge at han ble talsmann for alt det oppdemmede hat som fantes mot den kommunistiske staten som Gorbatsjov legemliggjorde. Nå er det Jeltsins vestlige markedsøkonomi og demokrati som får skylda for elendigheten.
· · Søndag ble det avholdt en rekke lokalvalg i Russland. Interessant nok er en annen forstøtt yndling favoritt i sin valgkrets, den tidligere visepresidenten Aleksandr Rutskoj. Han sto på parlamentets side mot Jeltsin i 1993, havnet i fengsel, ble frikjent, og bare fire dager før valget besluttet Høyesterett at han kunne stille opp. I likhet med Lebed er også han tidligere general.
· · Rutskojs tid er nok omme. Lebeds har bare så vidt begynt. Selv Jeltsins nære medarbeidere regner med at det blir nyvalg til våren. I så fall bør vi være forberedt på at Lebed kan vinne. Hva det innebærer, vet ingen. Heller ikke Lebed; han synes selv ikke riktig å vite hva han selv står for politisk. Men Jeltsin og hans menn har vist seg så uvante med demokrati at de har spilt alle kort over til ham. Deres dilemma er at alle tiltak som kan lette trykket på den russiske befolkning, vil møte motbør i Vesten. Lebeds styrke er at han så langt har sluppet dette problemet - og at han spiller på russernes ønske om å være uavhengige av Vesten.

© Dagbladet