Mesterlig regi da Gro gikk av
Da statsministeren fikk ordet for å gi en meddelelse ved stortingsmøtets åpning i dag klokka 10, forsto de fleste i den fullstappede salen og i en overfylt presselosje at noe helt spesielt var på gang. Gro Harlem Brundtland gikk så ganske enkelt på talerstolen og meddelte at hun går av som statsminister fredag. Hun ga en meget kort og formell begrunnelse, og fortalte at hun hadde meddelet Kongen dette på forhånd. Så enkelt kan norsk historie skrives.

Av ARNE FINBORUD
På sparket må det også sies at direkte overraskende var denne beskjeden ikke. Helt siden Gro selv satte Thorbjørn Jagland på venteliste like før jul i fjor, har spekulasjonene gått om hun samtidig satte seg selv på oppsigelse. Antakelsene om at hun ville gå av i høst, og i en viss tid før Arbeiderpartiets landsmøte om to uker, har vært sterke. Og Gro selv har ikke benyttet noen anledning til å sette en stopper for spekulasjonene.

Jagland
Det som nå skjer, er at Thorbjørn Jagland automatisk tar over som statsminister. At Gro trekker seg, forandrer ingen ting av den parlamentariske situasjonen. Trolig vil Jagland ha klar sin nye regjering i løpet av meget få dager. Han er godt forberedt. Dermed kan han møte opp på sitt partilandsmøte ikke bare som partileder, men også som statsminister. Meningen er at det skal gi ham en pangstart, for det trenger han. Det er ingen hemmelighet at også i hans nærmeste krets mener man at partiet vil gå på en nedtur etter Gros avgang. Jagland må derfor få tid på seg til å vise at han duger som statsminister før valget neste høst. Det skal han gjøre med en rekke nye og friske statsråder.

Ingen krav
Det er ingen krav verken fra velgerne eller partiet at Gro skal gå av akkurat nå. Hun velger som mange idrettsutøvere å gå av på en tilnærmet topp. Men samtidig har det vært klart at det ville være begrenset hvor lenge Jagland kan stå på venteliste. Tida som kronprins kan være ødeleggende, og det er nå fire år siden han tok over som partileder. I Arbeiderpartiet har partilederen en spesiell sterk stilling. Forsøket på å dele jobben som statsminister og partileder mellom Odvar Nordli og Reiulf Steen var mislykket, og dermed et unntak. Skulle Arbeiderpartiet gått til valg med Gro som statsminister nok en gang, ville hun også måttet sitte minst til 1998. Da ligger det i kortene at ventetida fort Jagland ville blitt altfor lang.

Ventet
På landsmøtet i november skal partiet også vedta et nytt prinsipprogram og som vanlig arbeidsprogram for neste periode. Jagland har vært primus motor i dette programarbeidet, og det er da rimelig at det også skal være han som gjennomfører det som statsminister. Det er i regjeringen politikken utformes og settes ut i livet.
De som i dag vil hevde at statsministerskiftet kommer som lyn fra klar himmel, tar derfor feil. En slik påstand er mer begrunnet ut fra ønske om at Gro skulle fortsette enn av en nøktern analyse at situasjonen i Arbeiderpartiet. Det kan neppe heller være noen grunn til å hevde at Gro nå går av etter å ha tapt en maktkamp innad i partiet. Mest sannsynlig er det at hun selv i nært samarbeid med Jagland har lagt dette løpet og selv bestemt tidspunket for sin avgang.

Regi
Og det var jo en mesterlig regi vi var vitne til i formiddag. I Stortinget skulle det for første gang være såkalt åpen spørretime, med tre statsråder som skulle svare på ukjente spørsmål. Derfor var salen full både av representanter og pressefolk, og hele sendingen gikk direkte i NRK fjernsynet. Like før åpningen av møtet kom Gro inn i salen og satte seg på sin plass. Det var litt overraksende, for det er helt uvanlig at en statsminister overhører spørretimen fra stortingssalen. Forklaringen kunne være at dette var debuten på en ny spørretime. Men da stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl åpnet møtet med å gi ordet til Gro, for at hun "skulle gi en meddelelse", var det helt åpenbart at noe stort var i gjære. Ja, i den grad vi rakk å tenke oss om der vi satt i presselosjen, kunne det ikke være noe annet enn regjeringsskifte Gro hadde å meddele. Og det var det. Det kom ikke like overraskende på alle som fikk overvære denne historiske begivenheten.

© Dagbladet