Jazzen i krise
Av TERJE MOSNES
Når styrelederne Harry Rishaug (Norsk Jazzforbund) og Kari Rolland (Foreningen Norske Jazzmusikere) nå sender ut krisevarsel for norsk jazzliv, er det grunn til å ta dem på alvor. For mens norsk jazz kunstnerisk befinner seg på eksepsjonelt høyt nivå, er musikernes arbeidsvilkår dårligere enn på mange år. Så ille står det til at musikere som Utenriksdepartementet benytter som internasjonale PR-figurer for norsk kulturs fortrinnlighet, knapt kan håpe på en spillejobb i Oslo, langt mindre et anstendig betalt engasjement. Og det statsbudsjettet som skulle bety et vendepunkt, ble i stedet en gedigen skuffelse.
· · Med nedleggelsen av Oslo Jazzhus forsvant 120 spillejobber årlig i hovedstaden. En fersk rapport fra Norsk Jazzforbund viser at halvparten av landets 45 jazzklubber - musikernes arbeidsplasser - eksisterer på kanten av kollaps, avhengige av ildsjelers dugnadsarbeid. Paradokset er skrikende: Norge har fått til en musikkutdanning på internasjonalt toppnivå, får fram jazzmusikere som kan måle seg med hvem som helst, og sender dem deretter ut i et vaklende, lutfattig mottakerapparat basert på amatørers fritid. Det er en situasjon ingen andre musikergrupper enn jazzmusikerne har funnet seg i.
· · Det var for å snu denne utviklingen at grunnorganisasjonen i norsk jazz tok til orde for opprettelsen av Norsk Jazzforum, en helt ny organisasjonsmodell som skulle sikre nødvendig profesjonalisering av arrangørleddet. Prosjektet var i tråd med Kulturmeldinga 91/92, som innrømmet at norsk jazz var stemoderlig behandlet i forhold til andre musikkformer. Etter henstilling fra Stortinget satte Kulturdepartementet av midler til et utredningsarbeid i 1995. Kulturrådet fikk ansvaret, og tidligere i år forelå så Norsk Jazzforum utredet, med kostnadsoverslag for en modell som ville sikre forsvarlig kunstnerisk, pedagogisk, dokumentarisk og arrangementsmessig aktivitet.
· · Departementet fikk altså den utredningen det hadde bedt om. Men i forslaget til statsbudsjett for 1997 er likevel den forventede bevilgning til oppstart av Norsk Jazzforum ikke-eksisterende. I stedet presterer Kulturdepartementet å skrive: «Departementet ønsker ikkje å ta stilling til korleis jazzorganisasjonane vel å organisere seg for å løyse ulike arbeidsoppgaver».
Nå ber Norsk Jazzforums interimsstyre Stortinget om tre millioner kroner i 1997 for å opprettholde et minimum av nasjonal jazzaktivitet. Det tilsvarer tre ukers drift av ett symfoniorkester.

© Dagbladet