Thorbjørn Jagland har skreddersydd sin regjering etter Arbeiderpartiets nye program. Derfor er det et partitungt mannskap han mønstret i går.
Jaglands partistyre
I går flyttet Youngstorget inn i regjeringsbygningen for fullt. Sjelden har så mange statsråder vært rekruttert fra partiapparatet. Av de nye statsrådene kommer bare justisminister Anne Holt fra utsida. Jagland har samlet nære venner fra partiet rundt regjeringsbordet. Politisk kan det være en styrke. Men særlig spennende er det ikke.
Av ARNE FINBORUD
Hele partiledelsen sitter nå i regjeringen. Partisekretær Andersen kommer i tillegg til ledertrioen. Et stort flertall av de øvrige statsrådene har også sin bakgrunn fra partiapparatet, enten det nå er fra Youngstorget eller en mer lokal karriere. Felles for de fleste er at de har klatret partistigen, og har partiet å takke for den framskutte posisjonen de nå har fått.
· · Dette behøver ikke være noen svakhet. Tvert imot viser det seg oftest at slike statsråder er handlekraftige, selv om de ikke glitrer så mye. De er maktorientert og kjenner det politiske spillet. De likner på sin nye sjef.
· · Som ventet hentet Jagland inn mange nye statsråder for å markere egen profil. I tillegg viser ommøbleringen av regjeringsstrukturen hvilke saker han vil prioritere.
· · Anne Holt, den store overraskelsen i hans kabal, skal først og fremst ta seg av rus, vold og kriminalitet. Det er en av Jaglands hjertesaker. På AUFs sommerleir i fjor etterlyste han en handlingsplan mot narkotika. Da blir forebyggende arbeid blant ungdom så sentralt. Med sin bakgrunn skulle Anne Holt ha gode forutsetninger for å lykkes.
· · Grete Faremo får nå ansvar for at energibruken skal komme fra fornybare kilder. Gasskraftverk skal ikke forsyne oss med vår daglige strøm, og vi må også kutte ut importen av kull- og atombasert strøm. Dette kan ikke skje over natta. Når vi nå får tilbake et eget energidepartement, forteller det hvilken vekt Jagland legger på slike saker. Det vil sikkert glede miljøvernere, inkludert Thorbjørn Berntsen. Jagland snakket i går varmt både om grønn skatt og grønn samferdsel. Det har vi ikke hatt mye av i det siste. Det er også grunn til å merke seg at Jagland la så stor vekt på de små og mellomstore bedriftenes plass i det amputerte Næringsdepartementet under Grete Knudsen. Statsministeren slengte på distriktshensyn samtidig. Det er et klart signal om at regjeringen vil flytte oppmerksomheten fra storbedriftene, som har vært prioritert under Gro og næringsminister Jens Stoltenberg.
· · Også på andre områder forsøker Jagland å styrke distriktsprofilen. Både Landbruks- og Fiskeridepartementet får sterk politisk ledelse, og Kommunaldepartementet vil heller ikke svekkes under Kjell Opseth. Særlig interessant er partisekretær Dag Terje Andersen som landbruksminister. Han vil neppe endre selve politikken så mye, men vil ha en ganske annen stil enn sin forgjenger. Gunhild Øyangens store svakhet var hennes unødvendig provoserende form når hun nærmet seg en bonde. Andersen er den stikk motsatte typen, og vil komme på talefot både med organisasjonene og vanlige bønder. Det har Arbeiderpartiet et stort behov for i dag.
· · Det store spørsmålet er hva Terje Rød Larsen skal gjøre. På papiret virker det puslete, nærmest som en gjentakelse av Per Kleppes planleggingssekretariat. Men Rød Larsen vil heller bli Jaglands høyre hånd med ansvar for samordningen av regjeringens arbeid. Det er en helt ny rolle, og Rød Larsen vil vite å fylle den. Det vil vi sikkert få merke.
· · Jagland sier han skal gå i dialog med folket, og setter av minst en dag hver måned til møte med vanlige folk ute i landet. Det er et nødvendig stilskifte. Men den målbevisste Jagland vil raskt sette sitt politiske stempel på hele regjeringens arbeid, ikke minst når han får en drivkraft som Rød Larsen på sitt nabokontor. Jagland vet han har knapt med tid på seg for å vise hva han duger til. Den måten han har gjennomført maktskiftet på, har brakt ham greit ut av startblokkene.