Ruin og fundament
Av HARALD FLOR
Er portrettsjangeren fortsatt levedyktig, eller ligger den rasert som «en kunsthistoriens ruin»? Det siste mener kunsthistorikeren Audun Eckhoff, som står ansvarlig for den nyåpnete utstillingen «Portrett» i Museet for samtidskunst.
Det konvensjonelle portrettmaleriet som produseres for statsministerens kontor eller storkonsernenes like klisjéfylte kontrafeier gir sjelden grunn til innsigelser mot Eckhoffs påstand. Likevel fins det fortsatt malere, grafikere og skulptører som mot alle odds evner å blåse liv i de kunsthistoriske levningene, noe Lucien Freuds kjøttfulle fysiognomier eller Arne Bendik Sjurs miniatyrmessige tilnærming til modellen kan være talende eksempler på.
· · Utstillingen viser at det fins andre tilnærmingsmåter til portrettet blant dagens yngre kunstnere. De bruker gjerne foto eller video og søker sine høyst ulike innfallsvinkler til sjangeren via kombinasjoner av historisk velbrukte kunstformer, trivialkulturens bilder og reklamens iscenesatte lokkemat. Bildet kan foreligge som et «readymade» som i Helga Bus «blow up» av et grånet amatørfoto, eller være detaljert drøftet med modellene i den innstuderte ateliersituasjonen slik man ser i Mette Tronvolls dobbeltportretter.
· · Hennes tema er «Par», og de ulike duoene poserer mot en nøytral bakgrunn med samme blikkretning og studiolys. Likevel styrer ikke det serielle skjemaet bildene mot det monotone, for gester, mimikk og kulturelle signaler i frisyrer, klær og smykker skaper både samspill og vekselvirkninger mellom aktørene. Mens et av Tronsvolls store forbilder - mellomkrigstidas tyske mesterfotograf August Sander - ville vise en hel menneskehet, gir hennes regi nærvær til en vennekrets.
· · Flyktigheten er derimot fellesnevner for Anne-Karin Furunes' perforerte portretter, som flimrende fyller de lyse og mørke lerretsflatene med ulik grad av intensitet. Familiealbumets sikre anerekke blir fysisk forvandlet til visuelt vibrerende anelser om et menneske fra ei fortid, som også går mot uklarhet og utradering i vårt minne. Særlig sterkt virker dette i kontrast til Tom Sandbergs fysisk fortettete kunstnergalleri i samme sal.
· · Heroiseringen av den utvalgte personlighet er en særlig omtvistet del portrett-tradisjonen, men de finske parhestene Esko Männikkö/Pekka Turunen og USAs Andres Serrano vrir på konvensjonen ved å sette marginaliserte mennesker i fokus. Dermed blir en sjanger i ruiner et nytt fundament for fantasien.

© Dagbladet