Rock vs. opera
Av INGER BENTZRUD
«Ny opera til bortimot to milliarder kroner? Nix,» skriver rockredaktør Arild Rønsen eplekjekt i gårsdagens utgave av Klassekampen.
En ha-stemt analyse av hvorfor Åse Kleveland ble skiftet ut med Turid Birkeland på kulturministerkrakken oser av forakt for førstnevntes angivelige bruk av hvitvinskjølere, kontra nykommerens folkelige ølkonsum. Slik taler musikkpolitiet: operaen til Hurum eller aller helst dit pepper'n gror.
· · Debatten om ny opera har inntil ganske nylig handlet om hvor den skal plasseres. Nå, mens vi nærmer oss et valgår, blir det gradvis mer stuereint å spørre om Norge trenger en ny opera i det hele tatt. De som her påtar seg oppgaven å tale «på vegne av folket» er, foruten Rønsen, Christian Vennerød, Reiulf Steen og en stadig økende skare av lokale nessekonger fra Arbeiderpartiet. Meningsmålinger har riktignok vist at halve det norske folk støtter id“een om en ny opera, men i den ferskeste retorikken hamres det inn i oss at operakunst er elitistisk. Gamle og syke, halte og blinde skal heretter gå i hundene, fordi statskassa skal forbeholdes operaelskeren Ingeborg Moræus Hanssen og et par av hennes velstående venninner fra vestkanten.
· · Et land som går med 40 milliarder i overskudd skal altså velge bort en kunstform fordi ikke «alle» tar del i den. I forlengelsen av en slik tankegang kan vi la være å subsidiere for eksempel hofteoperasjoner, fordi det er et medisinsk tilbud som forsvinnende få har glede av. Støtte til bruforbindelser på Vestlandet, gjenreisning av Bosnia, barnehager i Lillesand står heller ikke øverst på min prioriteringsliste. Dette rungende kravet om rettferdighet og millimeterfordeling kan på sikt tilføre AS Norge nye, ubrukte milliarder.
· · Skal vi tillate at det nyrike Norge ter seg med oppkomlingens tvilsomme forhold til kultur, er det bare å la operadebatten gå noen omdreininger til. Snart tangerer vi Fremskrittspartiets gamle kongstanke om å omgjøre Nationaltheatret til bingohall. I tur og orden kan vi utradere innkjøpsordningen for bøker, lisensfinansieringen av NRK, kort sagt, alt det som liberalistiske økonomer kaller «offentlig finansiering av hobbyer».
· · At Christian Vennerød i Dine Penger kaster ut slike agn i kulturdebatten bekymrer meg vanligvis ikke. Men når Arild Rønsen, på vegne av Norges mange Bruce Springsteen-elskere, biter på, oppstår en uhellig og uheldig allianse. Turid Birkeland, den nye kulturministeren, er i ferd med å bli trykket til denne alliansens bryst. Hun bør snarest takke for oppmerksomheten med et kontant: Nix.

© Dagbladet