Hva er det de amerikanske velgerne vil Bill Clinton skal gjøre når de gir ham valgseieren på tirsdag? Ikke stort, for det meste holde stand, og holde godt til høyre, ser det ut til.

Langt til høyre
NEW YORK (Dagbladet): Selv utfordrer Bob Dole er godt i gang med analysen av sitt eget nederlag, selv om han ikke akkurat bruker de ordene. William Jefferson Clinton (som mamma Virginia døpte ham ganske ambisiøst) ser ut til å bli den første demokratiske president som gjenvelges siden Franklin D. Roosevelt. Men oppdraget Clinton får, er betydelig mer beskjedent enn det Roosevelt fikk.

Av HALVOR ELVIK
Clintons oppgave vil bli å bevare restene av de ordningene som middelklassen liker og nyter godt av, mens han samtidig gradvis bringer statsbudsjettet i balanse. Flertallet ser ut til å ønske at han på fornuftig vis fører mer ansvar og makt til delstatene og bygger ned det statlige apparatet i Washington. Clintons mandat er uten fullmakter til å ta store risikoer hjemme eller ute. Og mer spesielt får han i oppdrag å beskytte rettigheter som de kvinnelige velgerne skaffet seg gjennom kvinnekampen på seksti- og syttitallet.
· · Clinton har drevet en effektiv valgkamp med nesten daglige forslag om billige, populære tiltak som har hatt til formål å trekke velgere fra bestemte målgrupper innenfor de 38 prosent av befolkningen over 18 år som deltar i valgene her. Bare når det gjelder utdanning har Clinton slått opp et litt større lerret med sin plan om å sikre fri adgang til Internett til alle klasserom i alle amerikanske skoler enten de ligger i forstedene eller i indre bydeler. Med et svakt anstrøk av tidligere tiders retorikk har han lansert dette prosjektet som «rettferdig fordi det likestiller alle elever».
· · Inntekts- og formuesfordelingen i Amerika etter tolv år med Reagan/Bush og fire år med Bill Clinton er deprimerende skjev. De rike er blitt skamløst mye rikere, og de fattiges antall har vokst til en størrelse som inviterer til likegyldighet. Ingen politiker i dette landet vinner i dag valg på en dristig politikk for de fattige.
· · Bill Clintons mandat er grunnleggende konservativt, men det som er grunnleggende konservativt utgjør i dag sentrum i amerikansk politikk. I politikerspråket heter dette «moderat». Clinton er en «moderat» demokrat. Det betyr en høyreorientert demokrat i motsetning til en «liberal» demokrat. På denne skalaen står Kåre Willoch litt til venstre for Bill Clinton, og Bob Dole ville uten tvil rettet en dirrende pekefinger mot den tidligere norske statsministeren og stemplet ham som «liberal, liberal, liberal».
· · Bob Dole var lenge en moderat republikaner. Men det republikanske partiet er erobret av det kristne høyre, og de nektet å gi Bob Dole det manøvreringsrom han trengte for å ha en sjanse. Mest dramatisk skjedde det i abortsaken. Signalet gikk ikke tapt på de kvinnelige velgerne. Dole lot seg langt om lenge overbevise om at han skulle prøve seg med et budskap om økonomisk vekst utløst av en generell skattelette i en situasjon der økonomien vokser og virker stabil. Forslaget om skattelette koplet til et balansert budsjett, ble denne valgkampens kalkun. Velgerne trodde ikke det var mulig. Men verst for Dole var at han dermed meldte seg ut av konkurransen om det høyrevridde sentrum. Clinton fikk denne arenaen helt for seg selv.
· · Seieren til Bill Clinton på tirsdag vil først og fremst være et slag for det kristne høyre og de radikale, «revolusjonære», konservative som Newt Gingrich har ledet de siste åra. Men dernest vil Clintons seier være et slag for Roosevelt/Kennedy/Johnson-demokratene, partiets «venstreside» som representeres av Ted Kennedy.
· · Clintons erobring av det høyrevridde sentrum er nok en bekreftelse på at i de lange linjer i amerikansk politikk er sosialliberalismen fortsatt nede i en dyp bølgedal.
Dette valgresultatet passer helt perfekt for moderate republikanere som New Jerseys Christie Todd Whitman, Massachusetts' William Weld og New Yorks George Pataki, og det er disse Al Gore vil møte ved neste korsvei. Men alt dette forutsetter at de store gruppene som i dag lever sine liv utenfor det amerikanske politiske systemet, ikke rører på seg. Når det skjer en gang i framtida, vil presidentene få et annet mandat.

© Dagbladet