Arven etter Gram Parsons
Av FREDRIK WANDRUP
I dag feirer tilhengere over hele verden at musikeren Gram Parsons (1946-1973) ville fylt 50 år dersom han hadde levd. Parsons spilte, sang og skrev låter i noen intense år før han ble funnet død etter en overdose høsten 1973, bare 26 år gammel.
I lys av den sterke bølgen av såkalt rootsmusikk som har skyllet over det populærmusikalske markedet på 1990-tallet, har Parsons nyskapende virksomhet fått stadig sterkere oppmerksomhet. Hans korte liv og karriere setter fokus på nyansene som skjuler seg bak begrepet country & western-musikk: På den ene siden en kapitalsterk og markedsfriende hitmaskin som har skapt superstjerner av typen Garth Brooks; på den andre en nyskapende, opprørsk tradisjon som settter det musikalske uttrykket høyere enn muligheten for å bli mangemillionær.
· · Parsons vokste opp i sørstatene, men fulgte hippiestrømmen vestover og ble med i den kjente gruppa The Byrds i 1968. Parsons var den skapende kraften bak albumet «Sweetheart of the Rodeo» (1968), der han forsøkte å virkeliggjøre sine visjoner av en «kosmisk, amerikansk musikk», som han kalte det. Dette er mindre dramatisk enn det lyder; først og fremst er det snakk om å blande tradisjonelle countrymusikalske grep med den nye rock-musikken som blant andre The Byrds var en sterk eksponent for. Både tekster, låtstruktur og bruk av instrumenter skiller Parsons musikk fra country & western-tradisjonen. Parsons fortsatte sine forsøk i gruppe Flying Burrito Brother og rakk å spille inn et par soloalbum før han døde.
· · Sammen med The Byrds besøkte Parsons også det offisielle countrymusikalske templet, Grand Ol' Opry i Nashville, der gruppa ble alt annet enn populære med sitt lange hår og sine røffe toner. Slik sett slutter de seg til en edel tradisjon. Nybrottsmenn har sjelden vært populære på denne scenen. Tidligere hadde Bob Wills, banebryteren innen western swing, som blandet country og jazz, opplevd det samme. Likeledes Hank Williams og Elvis Presley.
· · Når Gram Parsons feires i dag, er det verdt å merke seg at den samme konflikten mellom etablert countrymusikk og en mer undergroundrettet countryrock lever i beste velgående, enten den alternative musikken kalles cowpunk, outlaw, hillbilly twang eller western beat. Siste nytt på opprørsfronten er såkalt «insurgent country», som rett og slett betyr opprørsk country. Denne retningen blir lavmælt markedsført med enkeltplater og antologier og har dessuten fått sitt eget magasin for alternativ musikk; det særdeles velskrevne og analytiske magasinet «No Depression».

© Dagbladet