Øl mot opera
Finnes det en dypere sammenheng mellom kulturminister Turid Birkelands drikkevaner og hennes syn på hvor et nytt operahus bør ligge? Eventuelt på om det bør ligge noe nytt operahus noe sted overhodet?

Av TERJE MOSNES
Er kulturministerens uttrykte sympati for en folkelig halvliter å betrakte som et varsel om å kysse håpet om et nytt operahus ømt adjø?
· · Omtrent på dette nivået skvulper utkanten av operahus-debatten for tida. Rocketalsmenn kjører sitt løp under den tennerskjærende parolen at rock er vårt århundres viktigste kulturytringsform, og at hvis ikke staten gir rocken de pengene slik en monumental viktighet tilsier, ja da skal neigu ingen andre musikkformer få noe ekstra heller. Andre aktører - komponistforeningsformenn, anarkopopulister, prinsipielle kulturforaktere, hjemvendte ambassadører, politikere med markeringsbehov - har også satt kampen mot et nytt operahus i Oslo på sin personlige agenda, og således bidratt generøst med aktiv dødshjelp til hele saken.
· · Det er tragisk hvordan norsk musikkliv, ved å opptre angstbitersk og splittet, skusler bort sjansen til å få reist et virkelig Musikkens Hus i hovedstaden. Da Den Norske Opera for noen år siden aktualiserte planene om å bygge et monumentalbygg, kunne representanter for andre musikksjangre ha kastet seg på med krav om at en så dyr satsing også måtte komme rock, jazz, viser og folkemusikk til gode. Men i stedet for å betrakte et nytt operahus som en positiv flerbruksmulighet, summet øyeblikkelig skepsis og misunnelse: «Nå skal fiffen klore til seg alle kulturmidlene for årtier framover, slik at det ikke blir noe igjen til oss.» Ikke minst fordi musikklivet framsto splittet og usolidarisk, kunne politikerne omgjøre hele spørsmålet til en slags uforpliktende simulatorøvelse i byutvikling.
· · I et Norge som er rikere enn noensinne, er det absurd at økonomi skal være til avgjørende hinder for reising av et operahus i Oslo. I et Norge der flere mennesker spiller flere musikkformer bedre enn noensinne for flere lyttere, er det absurd å ikke tenke musikalsk flerbruk når det er snakk om et milliardbygg. Et operahus i Oslo, med plass til alt hva operaen trenger av scener og prøvesaler, og med musikkbibliotek og kafeer og musikkvideotek og musikkino og jazzklubb og rockeklubb og konsertsal og kanskje til og med musikkstudenter - hvorfor tenker ikke musikklivet slik, i stedet for å sitte teigspredt og tviholde på sitt?

© Dagbladet