I dag er det 79 år siden den russiske revolusjon. Landets president har fått friskt blod til hjertet og ser ut til å regjere videre. På den andre siden av Europa feirer hans kollega Bill Clinton at også han får fortsette.

Alt ved det gamle?

I denne uka har Russland gjennomlevd historiens mest udramatiske maktskifte. Jeltsins tro tjener Viktor Tsjernomyrdin overtok alle presidentens fullmakter i 24 timer, og leverte dem pent tilbake igjen da sjefen våknet av narkosen. Samtidig er en demokratisk presidentkandidat blitt valgt til sin annen periode i USA, for tredje gang i dette århundret. Dermed flyter USA videre på sin 200 år gamle statstradisjon, mens Russland langsomt erobrer en ny statsskikk.

Av PETER NORMANN WAAGE
Men om både Jeltsin og Clinton nå forblir i hver sin presidentstol ut årtusenet, er ikke omgivelsene som de vel hadde håpet. Clinton må bakse med en kongress der republikanerne har flertall, Jeltsin står som vanlig overfor en fiendtlig innstilt Duma. I både den nåværende og den forhenværende supermakten gjelder at to av presidentenes mest irriterende politiske rivaler er valgt inn i folkeforsamlingen; Newth Gingrich i USA, Aleksandr Rutskoj i Russland.
· · Nettopp i forhold til den politiske opposisjonen kommer forskjellen mellom de to kjemperikene grellest til syne. Den tidligere visepresidenten Rutskoj ble Jeltsins aktive motstander, faktisk så aktiv at presidenten fant grunn til å skyte ham og hans kumpaner ut av den daværende nasjonalforsamlingen. Noe slikt har ikke skjedd i USA siden den amerikanske borgerkrigen.
· · For begge presidentene har den sterke opposisjonen gjort at de har overtatt en del av motstandernes politikk. Clinton har overtatt konservative kampsaker, så som flere politifolk i gatene, portforbud for ungdommen og reduksjon i byråkratiet. Jeltsin ble valgt på et program som lovet det kommunistene også krevde: Statspensjoner og lønninger skulle utbetales og kriminaliteten bekjempes.
· · Også her ser vi hvilken avstand det er mellom det historisk forankrede statsstyret i USA og et famlende Russland. Uansett hvor elendig det står til i slummen i USA, vil aldri presidenten i valgkampen ta sjansen på å love at pensjoner og lønninger skal utbetales, simpelthen fordi han ville tapt valget dersom det ikke hadde skjedd før. I Russland er de ikke engang blitt utbetalt etter Jeltsins seier.
· · Opposisjonen i Russland hadde valgt 5. november til å protestere mot manglende lønninger og pensjoner. Situasjonen begynner flere steder å bli kritisk, folk har etter hvert solgt det som selges kan, og lever nå som i Sovjet-tida på avlingen fra sine private jordlapper. Likevel samlet ikke protestene så mange som man kunne ventet - antakelig fordi Jeltsin akkurat denne dagen ble operert. Flere valgte å gå i kirken og be for presidenten.
· · Heller ikke valget i USA engasjerte folket, men det var mer ventet. At valgdeltakelsen ble den laveste siden 1924, 49 prosent, var nok en overraskelse. Alt i alt har 190 millioner amerikanere stemmerett, 148 millioner registrerte seg som velgere, og av dem var det knapt 80 millioner som avga stemme. Presidenten har altså omkring 40 millioner amerikanere i ryggen, vel 20 prosent av den amerikanske befolkningen.
· · Sett fra Europa, fortoner det amerikanske systemet seg lite demokratisk. Amerikanerne selv ser imidlertid den lave valgdeltakelsen som uttrykk for at de sosiale spenningene ikke er så store at folk engasjerer seg politisk. Å kalle Russland et demokrati lyder mer som en besvergelse enn en diagnose. Foreløpig må Russland rydde grunnen for at et demokrati en gang kan oppstå. Selv om Jeltsins makt også mer er en besvergelse enn en realitet - det er ikke lenge siden han utstedte et dekret om at hans dekreter må følges - har hendelsene rundt sykesenga vist at Russland er på rett vei. Ingen av hans opponenter eller «venner» benyttet sjansen til å skape uro. Hans konkurrent til presidentmakten, Gennadij Ziuganov, ønsket Jeltsin god bedring, og dét sier sitt om at kommunistene har gått en lang vei siden 7. november 1917.

© Dagbladet