Man kan mene hva man vil om finansminister Jens Stoltenberg, men modig er han når han behandler Ap-delegatene på samme måte som han møter opposisjonen på Stortinget.

Men verksted er det ikke

Finansminister Jens Stoltenberg presses fra alle kanter. I går svarte han sitt eget landsmøte på nøyaktig samme måte som han hittil har svart opposisjonen på Stortinget. På denne måten punkterte han i tur og orden myten om at Ap-landsmøtet er et politisk verksted. Denne helga er det et forum for politiske direktiver styrt av begivenheter langt utenfor landsmøtesalen.

Av ARNE O. HOLM

Kanskje er det en storstilt avskjed med Gro Harlem Brundtland på dagens møte som skal sette følelsene i sving og oppildne delegatene til å reise hjem for å hente velgerne, deres viktigste og kanskje eneste oppgave i et moderne partiapparat.
Det virkelige politiske dramaet handler om ei norsk krone så sterk at den truer med å sprenge de politiske styringsmekanismene i filler. Det handler om finansielle raid i Aker og i fiskeindustrien som ikke møtes med den ellers så bastant uttrykte viljen til politisk markedsstyring. Det handler om en offentlig sektor som er nesten alene om å skape arbeidsplasser i nasjonen og om en fagbevegelse som frykter at mange års knallhard temming av egne lønnstakergrupper skal ende i økonomisk mageplask.
· · Alt dette foregår utenfor landsmøtesalen og bekrefter statsminister Thorbjørn Jaglands egen beskrivelse av en oppsmuldret partistruktur. Mens delegatene inne i Folkets Hus kjemper for å få vist fram sine syke mødre, kjøper Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten Aker med Akers egne penger og er samtidig alene på banen når fiskekvotene i Nord-Norge skal fordeles av regjeringen.
· · Samtidig som Ap-delegatene i går kjempet i timevis for å overbevise Jens Stoltenberg om behovet for økt offentlig forbruk, bekreftet RGI det mange har fryktet. De er ikke i stand til å presentere sine regnskapstall for tredje kvartal før en eventuell fusjon mellom Aker og RGI er banket igjennom på generalforsamlingen 21. november.
· · Halvårstallene viste seg å være dårlige. Tallene for tredje kvartal kan være verre. De vil uansett være ukjent for aksjonærene på generalforsamlingen, og de vil være ukjent for en regjering som har alle muligheter til å gripe inn overfor RGI dersom de skulle ønske det. Så langt har både regjering og aksjonærer vært tause.
· · Aker-RGI-fusjonen har igjen sentral betydning for RGI-eiernes oppkjøp av nordnorsk fiskeindustri. Fusjonen gir oppkjøpet den nødvendige nasjonale forankringen, fordi et oppkjøp uten Aker ville vært skatteparadisfundert. Og der går i alle fall grensen for politiske konsesjoner.
· · Men dette er ikke tema på landsmøtet. Der er det de offentlige kronene som står i fokus, både hos en finansminister som vil holde igjen og hos et grunnplan som skal vinne valg og løse kommunale oppgaver. Vi står overfor to verdener som ikke møtes. Det sosialdemokratiske grunnplanets forsøk på å tilrive seg makt over sine egne ledere, mot det sosialdemokratiske ledersjiktets tro på at de kan styre markedet.
· · Slik risikerer Ap-landsmøtet å bli en arena hvor delegatenes avmakt støter mot lederskapets maktfullkommenhet, som igjen er prisgitt et marked som uansett styrer selv. Jens Stoltenberg vet dette, og brukte skolemesterens pedagogiske virkemidler for å overbevise sine egne partifeller om at han besitter den eneste riktige løsningen. Det gjør han selvfølgelig ikke, ganske enkelt fordi det ikke finnes bare én løsning.
· · Stoltenbergs variant fratar imidlertid landsmøtet dets påståtte funksjon som politisk verksted, samtidig som den åpner for finansielt råkjør av blant andre Røkke og Gjelsten. Bare en av delegatene kunne i går slå seg på brystet og fortelle hvordan han på forrige landsmøte hadde klart å slå en kile inn i et program som på forhånd var ferdigprogrammert av den politiske ledelsen. Det oppsiktsvekkende gjennombruddet gjaldt noe så spesifikt som dagpenger for langtidsledige. Når han også i år tok ordet, var det for å avsløre hvordan Kommunaldepartementet kort tid etter likevel gikk inn for den motsatte løsning.
· · Uavhengig av om man bekjenner seg til den ene eller andre løsningen av de finanspolitiske utfordringene, om man vil la krona stige eller renta falle, vil det være enighet om at Jens Stoltenberg fører en modig kamp. Ikke først og fremst med markedskreftene, men med sine egne partifeller.

© Dagbladet