Maktens glans
Av SINDRE HOVDENAKK
Bill Clinton står overfor en rekke utfordringer og problemer når han nå skal i gang med sin andre presidentperiode. Det kanskje aller mest besværlige problemet lyder navnet Paula Jones. Hun kan nemlig vise seg å stelle i stand trøbbel og ubehageligheter som vil sette selv et republikansk kongressflertall og kommende Whitewater-høringer i skyggen. For hvis frøken Jones får det som hun vil, må presidenten finne seg i at politiet avfotograferer kjønnsorganet hans. På den måten mener Paula Jones å kunne få et håndfast (!) bevis sterkt nok til å identifisere Bill Clinton som mannen som ville tvinge henne til oralsex en vårdag i 1991. Det er vanskelig å se for seg presidentens verdighet komme uskadd fra en slik fotosession.
· · Eller kanskje det ikke spiller noen rolle? For ved nærmere ettersyn viser det seg at det er en lang og på det nærmeste ubrutt tradisjon for at amerikanske presidenter holder høyt tempo mellom laknene, uten at det i særlig grad har påvirket deres politiske ettermæle. I hvert fall om man skal tro den britiske journalisten Nigel Cawthorne, som nettopp har begått boka «Sex Lives of the U.S. Presidents», der han ramser opp en rekke eksempler på presidentenes galopperende sexliv. Om Bill Clinton skulle bli funnet skyldig i seksuell villfarelse, noe det vel må betegnes som svært lite sannsynlig at vil skje, kan han i tilfelle trøste seg med at han bare har praktisert en populær - om enn litt særpreget - embetshandling.
· · For les bare hva Cawthorne kan fortelle: Allerede USAs aller første president George Washington ble i sin samtid påstått å ha elskerinner spredt over hele Nord-Amerika. Det hadde også hans etterfølger «Mad Tom» Jefferson, som for sikkerhets skyld foretrakk svarte jenter - samtidig som han politisk var en varm forsvarer av raseskillet. Theodore Roosevelt opplevde det sjeldne å få både et kondom og en leketøysbamse oppkalt etter seg, mens Warren G. Harding var en flittig organisator av sexorgier. Etter at sengehyggen var over, skaffet han jentene godt betalte jobber i statsadministrasjonen.
· · Både Franklin D. Roosevelt og Lyndon B. Johnson blir beskrevet som hemningsløse horebukker, med et aktivitetsnivå som får selv sagnomsuste John F. Kennedy til å blekne. Og dere skulle bare visst hva Cawthorne skriver om Ronald - og Nancy - Reagan!
· · Så en ting synes sikkert: Maktens glans har til alle tider skint blank på de amerikanske presidenters ... eh ... hoder. Lykke til, Bill!

© Dagbladet