I minst to år har verdenssamfunnets ledere visst hva som var i emning i Sentral-Afrika. Et maktesløst FN, rivaliserende stormakter og fravær av økonomiske interesser har til sammen bidratt til den forferdelige tragedien som skjer nå.

Afrika uten verdi?
Når verdens matvarekonferanse begynner i Roma i dag, skjer det til bakgrunnsbilder av et menneskeskapt helvete på jord i Sentral-Afrika, hvor over en million mennesker er i ferd med å tørste og sulte i hjel. I de 22 årene som er gått siden forrige konferanse, har Afrikas rolle i verden utviklet seg fra å være en fattig, utbyttet verdensdel til å bli et kontinent uten håp og framtid.

Av ARVID BRYNE
For 22 år siden het det i sluttkommunikeet fra den forrige matvarekonferansen at all sult og underernæring skulle være utryddet i løpet av en tiårsperiode. Tolv år etter at denne fristen utløp, forteller de nakne statistikker fra FN at 840 millioner mennesker lever i en konstant tilværelse av sult. 200 millioner av disse er barn.
· · Det er ikke matmangel som er årsaken til at de ukjente hundretusener fra flyktningleirene Mugunga og Kahindo i Zaire nå kjemper mot alle odds for å redde livet. All verdens hjelpeorganisasjoner ligger med velfylte lagre og trimmet transportsystem i Nairobi og andre steder, klare til å rykke inn for å hjelpe. De holdes tilbake av våpen, først og fremst fra hutu-militsen Interahamwe, som har kontrollert flyktningleirene siden de ble opprettet for to år siden.
· · Interahamwe-soldatene har bygd en ny maktbase i flyktningleirene etter å ha stått bak massakrene av tutsier i Rwanda for to år siden. I stedet for å bli stilt til ansvar for myrderiene av opptil en million tutsier og moderate hutuer i hjemlandet, har de uten hinder tatt kontroll over flyktningene. De har skaffet seg nye og tyngre våpen, og sammen med styrker fra den zairske regjeringshæren har de plyndret og fordrevet tutsi-landsbyer i Zaires grensestrøk.
· · Ingen utenforstående vet hva som skjer i de uveisomme strøkene rundt Mugunga og Kahindo, siden verken hjelpearbeidere eller journalister kommer dit. De manglende lyskasterne fra fjernsynskameraene er også en årsak til at verdensopinionen ennå ikke reagerer med samme krav om øyeblikkelig handling, slik tilfellene var i Somalia, Bosnia eller den gang for lenge siden, da president Lyndon B. Johnson skrek: «Få disse fordømte niggerungene vekk fra skjermen min!» Den gang var det Biafra-krig, og tilstundende valgkamp i USA.
· · Den siste valgkampen i USA er en del av forklaringen på at verdenssamfunnet ikke har reagert på de mange varselklokkene som har kimt om den eksplosive situasjonen i Sentral-Afrika. Den dårlig planlagte amerikanske intervensjonen i Somalia, og tilhørende ydmykelse med tilbaketrekking, hører til de ting Clinton ikke vil bli minnet om. En ny amerikansk militær redningsaksjon med innkalkulert høy risiko, var utelukket før valgdagen. Nå vil det ta tid før de nye koster i Washington kan komme på banen.
· · Nå sier Canada at landet kan stille seg i spissen for en flernasjonal militæraksjon med deltakere også fra Canada, Frankrike, Spania, mindre enheter fra andre europeiske land og en afrikansk styrke. Til sammen 6000-10 000 soldater skal sendes til grensestrøkene mellom Zaire og Rwanda - snart. I mellomtida dør tusener hver dag.
· · Men en dag vil det internasjonale hjelpeapparatet og TV-kameraene være på plass. De vil møte en befolkning som i ett og alt er avhengig av fortsatte hjelpesendinger og import av det daglige brød, slik tilfellet også er så altfor mange andre steder i Afrika.
· · For de siste 25 årene er landbruksproduksjonen i Afrika falt med like mange prosent, eksportverdien av råvarer og landbruksprodukter (som utgjør 95 prosent av totalen) er halvert. Et samlet Afrika er hardere rammet av aids-epidemien enn noe annet enkeltland. Med unntak av Sør-Afrika og Zimbabwe er landene på kontinentet sunket ned i en bunn- og håpløs økonomisk, politisk, miljømessig, sosial og moralsk krise.
· · Det er en gryende forståelse for at tradisjonell bistand har ødelagt mer enn den har bygd opp. Gratis mat inspirerer ikke til selvberging eller økt lokal landbruksproduksjon. I Roma er sluttkommunikeet ferdigskrevet når møtet i formiddag blir satt. Det vil ikke bidra til å snu Afrikas negative utvikling.

© Dagbladet